sRaad - EG TRODDE ALDRI AT JEG SKULLE SI DETTE HER

EG TRODDE ALDRI AT JEG SKULLE SI DETTE HER
05.09.2017 -  17:33

Ja, dere... Hvor skal jeg begynne? Herregud for et drama som oppstod i kommentarfeltet på dette innlegget. Jeg forstår helt ærlig ikke hva så utrolig mange reagerte så negativt på? Jeg fortalte om en ekstremt fæl dag for meg, noe som er naturlig for meg å dele i og med at jeg faktisk blogger om hverdagen min. Jeg forteller leserne mine daglig om hva jeg har gjort og hva som har skjedd i livet mitt. Når jeg da ikke hadde blogget på et helt døgn på grunn av at mac-en min lå i kofferten min som forsvant, er det naturlig for meg å komme med en forklaring så fort jeg har fått tilgang til en pc igjen. Jeg forstod at at det var mange som angrep meg fordi at jeg brukte ordet "mareritt" i overskriften, og det synes jeg er helt latterlig. For meg var faktisk søndagen er rent mareritt. Det var det. Vi har alle forskjellige oppfatninger av hva man vil kalle et mareritt, men det å ikke vite hvor min koffert befant seg er et forbanna mareritt for meg. Jeg hadde min mac, to svindyre kameraer, all sminke og alle mine klær oppi der. Selvfølgelig kan alt erstattes, men prøv å se for dere hvor mye jobb jeg har som ligger lagret på mac-en min? For å ikke snakke om på minnekortene som var i kameraene?

Flere sammenligner dette "klage-innlegget mitt" med alle verdensproblem som finnes. Jeg kan ikke klage, for det finnes barn i Syria som dør hverdag i all elendighet. SÅ KLART er det et større mareritt enn det å miste både fly og bagasje, men sa jeg noensinne at det ikke var det? Man må faktisk få lov til å ha egne problemer, selv om det finnes vesentlig verre ting som skjer andre steder i verden. Og tro meg, jeg har opplevd langt større mareritt enn dette her. Det har absolutt ingenting med dette å gjøre. Dere må slutte å ta alt så forbanna bokstavelig. JA, jeg hadde en tøff søndag! Det er ikke noe mer enn som så, men i kommentarfeltet tok jo x-antall mennesker helt av.  Jeg har aldri, og kommer aldri til å forstå meg på mennesker som lirer av seg fæle og direkte vonde kommentarer på nett. Det er mennesker jeg synes oppriktig synd på. Hadde noen i min omgangskrets holdt på sånn der, hadde jeg blitt så forbanna flau på deres vegner. Hvem gjør sånn!?

Uansett. Nå har jeg i hvert fall lært at så fort man opplever noe som gjør at man blir lei seg eller frustrert, så er man bipolar og burde oppsøke lege. Eller så må man ta livet sitt, for da fortjener man ikke å leve. Det er faktisk på det nivået kommentarene ligger på. Jeg blir helt stum når jeg leser gjennom enkelte av dem. Heldigvis finnes det mange flotte og gode mennesker der ute også, som støtter meg i kommentarfeltet. Det er så godt å se at vi er flere som slår ned på netthat, for det er ikke greit uansett situasjon/person. Når skal mennesker forstå at vi bloggere også er helt vanlige personer? Jeg har også følelser. Jeg blir også lei meg, akkurat som du. Jeg kjenner bare at jeg blir så vanvittig trist av all negativitet..

Jeg trodde aldri at jeg noensinne kom til å si dette her, men jeg begynner å miste gleden av det å blogge. Jeg er så forbanna lei av å høre hvor fæl, stygg, udugelig og horete jeg er hver eneste dag. Det gjør noe med en person, det å få høre så mye negativt om seg selv dag inn og dag ut.