Avgiftningsenhet 2 dag 4

Avgiftningsenhet 2 dag 4

Det føles definitivt som om jeg foregriper begivenhetenes gang. Jeg har vært edru i 3 døgn og 9 timer som jo ikke er så lenge. Samtidig føles det som om jeg har fått litt av meg selv tilbake. Jeg klarer å lese bøker igjen og ikke bare lese bøker, men virkelig forsvinne inn i og sluke bøker. Også skriver jeg igjen. Det er ikke de helt store greiene, men jeg skriver igjen. Noe jeg har savnet veldig. Bare følelsen av å produsere noe er i seg selv utrolig deilig, men ikke minst er det rommet det skaper for å reflektere over hva jeg føler og hva jeg går igjennom så verdifullt. Det å skrive gjør at jeg tenker tanker på nytt og kanskje forstår dem på en annen måte.

Akkurat dette med følelser har jeg tenkt mye på igår og idag. Noe som jo kanskje ikke er så rart for herregud så man føler her inne. Jeg innså dog en ting da jeg hadde time med psykologen idag. Jeg snakket om hvordan jeg bruker rus for å dempe negative og vonde følelser, men det jeg ikke har innsett er at i samme slengen har jeg dempet de glade og positive følelsene. Dette ble veldig tydelig da vi hadde avskjedsfest for en medpasient igår. Vi satt ute i hagen til sent på kveld, spilte musikk, skravla, lo og skråla. Og ikke bare var jeg tilstede på en helt annen måte, men latteren kom liksom fra et dypere mer ekte sted. Jeg har ofte referert til rusmidlene jeg har tatt som filterne mine siden de, iallfall på et vis, gjør virkeligheten mer håndterbar, men det å føle de gode følelsene, felleskapet og latteren uten det filteret er så godt. Det er masse som kan være positivt med rus. Det å gå ut og ta en øl med gode venner kan være utrolig fint og berikende, men det er så mange andre måter å være sammen på, føle på og eksistere på. Jeg må ærlig innrømme at jeg nok har glemt alt man kan gjøre uten at det inkluderer rus, men jeg ser veldig frem til å finne ut av det på nytt. Føle ufiltrert glede og tilhørighet. Også gruer jeg meg skikkelig til å føle på alt det vonde og vanskelige uten det filteret. Det er dritvanskelig og noe jeg rett og slett må øve på.

Dette er den vanskeligste reisen jeg noensinne har begitt meg ut på og den har såvidt begynt, men jeg gleder meg til å se hva den har å by på. Jeg gleder meg så inderlig til å få flere biter av meg selv tilbake.