1. Hva er veien til frelse ifølge Hinduismen?
For å forklare veiene til frelse, må vi først etablere hva frelse er innenfor Hinduismen. I Hinduismen finner vi troen på gjenfødelse, eller samsara som det heter. De regner «sjela» i mennesket som personen, mens menneskekroppen regnes som bare et fartøy for sjela. Troen sier at sjela vandrer videre etter døden og blir født på ny i verden. Hvem blir født som, hvilken kaste man tilhører og lignende avhenger hovedsakelig av hvor god karma en har jobbet opp i løpet av livet. Karma er sammenhengen mellom handlinger og konsekvenser. I hellige, hinduistiske tekster (upanishadene) står det: «Slik en mann handler, slik han oppfører seg, slik blir han. De som gjør godt, blir god. De som gjør ondt, blir ond. De handlinger han gjør på jorden, høster han fruktene av. Fra andre verdenen kommer han tilbake hit – til handlingenes og arbeidets verden.» Her står det rett fram at den som utfører gode handlinger får bedre karma, og den som utfører dårlige handlinger får dårligere karma. Gode handlinger vil si handlinger som er innenfor de etiske og religiøse retningslinjene innenfor Hinduismen.

Når vi snakker om gjenfødelse, må vi også nevne kastesystemet. Kastesystemet er et klassesystem som grupperer og rangerer mennesker i 4 forskjellige klasser. Disse klassene er sosiale grupperinger basert på de forskjellige oppgavene og makten menneskene har i samfunnet. Prestekasten er øverst og de har religiøs makt, som er den høyeste formen for makt. De er det nærmeste allmenheten kommer gudene. Så kommer Hersker- og krigerkasten som sitter med den politiske makten. Så kommer kasten for bønder, håndverkere og kjøpmenn som har den økonomiske makten. Helt nederst har vi tjenerkasten som har i oppgave å tjene overklassene. Når man blir gjenfødt, havner man i en av kastene avhengig av ens karma. Med god karma vil en kunne jobbe seg oppover kastesystemet mellom død og gjenfødelse. Dersom en gjør sin plikt og følger de religiøse og etiske levereglene, vil en kunne komme til å få frelse. Jo lengere opp i kastesystemet en befinner seg, jo lettere vil det være å få frelse.

Nå som vi vet nok om samsara, kan vi definere frelsen i Hinduismen. Frelse i Hinduismen (moksha) vil si å bryte ut av gjenfødelsessyklusen og forenes med Brahman, den guddommelige verdenssjelen. For å nå moksha, finnes det flere veier en kan ta. Flere hinduer hevder frelsetilstanden kan bare beskrives som den høyeste formen for lykke. Den folk flest kjenner til er «gjerningens vei», den jeg har nevnt tidligere. Da er det etikken og ens handlinger som blir vektlagt, og man får moksha gjennom god karma. Så har vi noe vi kaller «innsiktens vei». Innsiktens vei fokuserer på læredimensjonen og den rituelle dimensjonen innenfor religionen. Mennesker som velger denne veien dedikerer hele livet sitt for å få en forståelse av sinnet og filosofien for å igjen få en fullstendig forståelse av universet. Praktisering av meditasjon og yoga hører til den rituelle dimensjonen som denne veien til moksha innebærer. Til slutt har vi «kjærlighetens vei», som er like aktuell for alle hinduer uavhengig av ens kaste. Denne veien til frelse innebærer at hengir seg fullstendig til gud, som oftest guden Krishna. Krishna selv sier i Bhagavadgita han gir frelse til enhver som hengir seg til ham i kjærlighet.


2. Hvilket gudssyn har Hinduismen?
Hinduismen er det største polyteistiske verdensreligionen vi har i dag. Det betyr at religionen tilber mer enn bare én gud. Selv om hinduismen har nesten 33 000 guder å tilbe, er det opptil hver enkelte å velge hvem de selv vil tilbe. Flere ser også derfor på hinduismen som en monoteistisk religion siden så mange hinduer velger å forholde seg til hovedsakelig én gud. Med så mange forskjellige guder, er det heller ikke rart at det finnes forskjellige retninger i Hinduismen. De tre største retningene i Hinduismen tilber gudene Vishnu, Shiva eller gudinnen Devi. Alle tre gudene er veldig komplekse og sammensatte, men kort sagt er Vishnu guden som opprettholder og beskytter verden. Shiva er dels asket og dels familiemann. Det som kjennetegner er hans blå/grå farge i huden, en kobra rundt halsen og at han sitter og mediterer urørlig på Himalaya fjellene mens den hellige elva ganges renner ned fra håret hans (hvert kjennetegn har forskjellige bakgrunns-fortellinger). Religiøse retninger som tilber sønnene til Shiva er underordnet hovedretningen som følger ham. De som følger gudinnen Devi regner henne som den øverste guden. Også hun er todelt med forskjellige opptredener. Hennes utseende kan variere fra verdens vakreste kvinnevesen, til en skremmende skikkelse utsmykket med avhugde hoder skjelettbein.


3. Hva kjennetegner etikken i Hinduismen?
Når vi snakker om etikken i Hinduismen, overlapper det med mye av det jeg har allerede snakket om angående samsara, karma og moksha. Etikken i Hinduismen er basert sterkt på karma og dharma. Karma forteller oss at gode handlinger fører til gode konsekvenser og at onde handlinger fører til onde. Dharma kan ha flere betydninger, men i sammenhengen her kan det blant annet bety plikt, orden eller moral. Læren om dharma forteller oss om hvordan menneskers handlinger opprettholder universet. Dharma varierer også avhengig av på kjønn, klasse, kaste og livssituasjon, det vil med andre ord si at hva som er en etisk riktig handling varier fra et individ til et annet. En kilde til den hinduistiske etikker er skriftene som heter darmashastraene. De skriftene er gir oss veiledninger til et riktig liv. Skriftene forteller også om hvordan vi kan håndtere forskjellige situasjoner vi kommer over i livet på en etisk riktig måte.