cænna

Hasjbruken øker: – Et eksperiment med unges helse
I Oslo har fire av ti gutter i siste klasse på videregående prøvd cannabis. Debutalderen har sunket med ett år. Hvor farlig er det at så mange tar seg en joint?

ASLAUG TANGVALD-PEDERSEN
Oppdatert 30. april
Særlig blant unge gutter er det stadig flere som prøver hasj.

– Vil jeg ha tak i hasj, tar det ikke mer enn ti minutter før det er i boks. Det er ihvertfall seks-syv selgere å ringe, sier Morten (21), som bor sammen med kompisene Kalle (20) og Erik (21) i en leilighet i Oslo.

I guttekollektivet er det blank parkett, hvite overflater og en stor TV-skjerm. Ikke en jakke ligger og slenger i gangen, ikke en brødsmule lever sitt eget liv på benken. Lent inntil komfyren står en stol. Kjøkkenvifta durer.

– Vi røyker stort sett under den, forklarer guttene.

Tallenes tale
I fjor hadde 38 prosent av alle gutter i tredje klasse på videregående i Oslo prøvd cannabis, ifølge undersøkelsen «Ung i Oslo 2018», som 25. 000 har svart på.

Dette tallet er hele åtte prosent høyere enn det som ble registrert i samme undersøkelse i 2015.

Økningen er foruroligende, mener Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Hasjbruken blant ungdom øker også i resten av landet (24 prosent av gutter i tredje videregående), men Oslo er i en særstilling.

Bruken er størst vest i byen og blant norskfødt ungdom.

– Halvparten av hasjbruken vi avdekker blant ungdom, skjer i skoletiden. Elevene forlater skoleområdet i storefri for å røyke, forteller politioverbetjent Hans Magnus Gjerlaug ved seksjon for kriminalforebygging i Oslopolitiet.


BESLAG: Salg og bruk av hasj er ulovlig i Norge. Bildet er fra et av Tollvesenets beslag. Foto: Tollvesenet / NTB scanpix

Ungdom i alle aldre bruker mer hasj enn før, ifølge undersøkelsen.

I 2018 begynte ungdom ett år tidligere med hasj enn ungdom gjorde i 2015, oppgir NOVA-forsker Anders Bakken, som leder for Ung-undersøkelsene på storbyuniversitetet Oslo Met.

– Økningen er utfordrende og problematisk. Jeg tar ikke stilling til skade i forhold til det medisinske. Men siden cannabis er ulovlig, drar det med seg flere ungdom inn i det illegale markedet og videre inn i en kriminell kultur. En stor del av volden i Oslo er narkorelatert, påpeker Bakken.

I Oslo-politiet forteller Hans Magnus Gjerlaug at han ikke ser så mange av de yngste ungdomsskoleelevene ute på gata.

Men politiet registrerer at flere yngre brukes i salgsprosessen, til å flytte varer fra et sted til et annet eller videreformidle beskjeder.

Flest gutter
Kalle (20) var 15 år første gang han så noen røyke hasj. De var eldre, og opplevelsen ga ham ikke lyst til å prøve. Det er narkotika, konkluderte han.

På videregående skole gikk han på idrettslinjen. Kalle spilte fotball og gjorde leksene sine. Hasjrøykinga startet samtidig som livet i russebussen begynte. De hørte på «rebell og gangster-rap». Ikke en låt uten at weed eller annen narko ble nevnt. Klart musikken spiller en rolle, mener Kalle. På en måte blir artistene mannlige rollemodeller.

I bussen var det gutta som røykte. Jentene drakk.

Jenter og gutter er like utprøvende i forhold til alkohol i tenårene. Men Oslo-tallene viser at det er langt flere gutter (38 prosent) enn jenter (23 prosent) som har prøvd hasj eller cannabis i løpet av videregående.

– Gutter er mer åpne for nye ting, mener Erik.

– De dømmer ikke andre som prøver. Jenter er mer pliktoppfyllende og avhengig av hva de andre gjør. Det er kanskje derfor det er mer en gutteting.

Han tenker tilbake på sin debut.

– Første gang jeg prøvde, var jeg dritings. Jeg gikk på videregående og var på en fest. Det var ikke særlig givende, men det er som å spise en sjokolade. Selv om du har spist til du blir kvalm, så slutter du ikke med det. Du har brutt en barriere, gått over en strek. Du gjør det igjen.

Anders Bakken ved NOVA bekrefter det.

– Flertallet av dem som prøver én gang, forsøker igjen.


FÆRRE JENTER: Cannabisbruken øker også blant unge jenter, men det er langt flere gutter som røyker hasj. Foto: Solstad, Fredrik

Helsefare
I guttekollektivet serveres det vann og sjokoladekake. De tre er en del av den økende gruppen: gutter og unge menn i hovedstaden som røyker marihuana og hasj. Oppbevaring og bruk av cannabis er som kjent ulovlig i Norge.

Kalle (20), Morten (21)og Erik (21) heter noe annet. De frykter konsekvensene ved å bruke ekte navn. Det kan skape problemer i forholdet til familie, politi og arbeidsplass. De vil heller ikke at vi fotograferer leiligheten. Blir den gjenkjent av utleier, kan de miste kontrakten.

– Tenker dere på helsefaren ved å røyke cannabis?

Erik trekker på det, men Kalle er rask på avtrekkeren.

– Ren marihuana er ikke farligere enn alkohol. Den tobakken jeg får i meg, er selvsagt ikke bra. Men cannabisen i seg selv tror jeg ikke er farlig.

Seniorforsker i psykologi ved Folkehelseinstituttet, Eivind Ystrøm, er uenig.

Forskningen hans viser at cannabisbrukere har over tre ganger så stor sjanse for å bli psykotiske enn de som ikke bruker stoffet.

– Stoffet i seg selv er psykoseutløsende, forklarer han.


UTLØSER PSYKOSE: Hasjbeslag foretatt av politiet. Tung bruk fører til psykose, mener forsker. Foto: POLITIET

Sammen med kolleger fra Norge og USA har Ystrøm undersøkt sammenhengen mellom cannabis og psykose ved å bruke psykiatriske intervjuer av norske tvillinger.

2.800 to- og eneggede tvillinger av begge kjønn er med i undersøkelsen. 201 av dem har brukt cannabis mer enn fem ganger.

Funnene viser at den cannabisbrukende tvillingen har større risiko for å utvikle psykose enn den tvillingen som ikke røyker cannabis.

– Det er en klare tall i dataene våre. Tung bruk av cannabis gir 3,5 gang større risiko for å utvikle psykose, slår Eivind Ystrøm fast.

Han synes det er underlig at utfordringen med cannabis-avhengighet og redusert psykisk helse ikke debatteres mer.

– Det er rett og slett et eksperiment med unge menneskers helse.

Gir status
I kollektivet er gutta ikke redde for de medisinske effektene ved misbruk.

– Hadde jeg ligget i faresonen for å bli psykotisk, ville det inntruffet for lenge siden. Jeg fikser skolen, jeg fikser jobb, jeg fikser trening, jeg fikser økonomien – det går bra, sier Kalle.

Holdningen til cannabis har forandret seg. På jobb i politiet møter Gjerlaug ungdom som ikke forstår hvorfor politiet slår ned på cannabis-bruk, nå som det, etter deres mening, snart er lovlig.

Ungdomsorganisasjonene i Høyre, Venstre, Frp, MDG, Rødt og SV går i ulik grad inn for regulering og dermed legalisering av cannabis. Over 30 stater i USA har tillatt stoffet for medisinsk bruk.

«Vi har med en endring i hasjkulturen blant ungdom å gjøre», skriver NOVA. Andelen av guttene som mener at det gir økt status å røyke hasj, har økt fra 11 prosent i 2015 til 16 prosent i 2018. I tillegg viser tallene at langt flere ungdom blir tilbudt hasj.

I vinter var Morten på slalåmtur i Alpene sammen med 60 medstudenter. Rundt en firedel kjøpte seg hasj og røyket etter after-ski. Noen valgt eden rusformen fremfor alkohol, men de fleste gjorde begge deler.

– Ingen gjør noe nummer ut av at noen røyker hasj. For de fleste er det helt vanlig, forteller han.

NOVA-tallene forsterker inntrykket:

På videregående har i overkant av 40 prosent i løpet av de siste fire ukene vært på en fest eller i en annen sammenheng vært sammen med andre ungdommer der noen har brukt hasj.

Påvirker hjernen
Holdningsendringen bekymrer professor ved seksjon for Anatomi ved legestudiet i Oslo, Svend Davanger. At det oppfattes som ufarlig å være cannabisrøykende ungdom.

– Cannabis virker sterkere på unge mennesker enn på eldre. Det forandrer strukturen og funksjonen til viktige hjerneområder, sier hjerneforskeren.

Hjernen er regnes som ung frem til du er rundt 25 år.

Davanger viser til en ny undersøkelse som viser at bruk av cannabis kun to ganger gir målbare effekter på hjernen. De som ble sjekket, var cannabisrøykende 14-åringer. I en vanlig tenåringshjerne skrumper hjernebarken inn etterhvert som vi blir eldre. Det skjer ikke med cannabisbrukerne. Studien viste at ungdommen beholdt sin mer barnlige hjernebark. Det igjen går ut over evnen til å konkretisere abstrakt tenking, sier Davanger. Studien ble publisert i januar.

En annen mer kjent effekt av cannabisrøyking er hjernens reduksjon i produksjon av dopamin.

Stoffet dopamin er en signalsubstans, det vil si et stoff som overfører kjemiske signaler fra en nervecelle til en annen, og det dannes naturlig i hjernen. Hovedfunksjonen er å aktivere belønningskretsene i hjernen. Høyt dopaminnivå gir økt følelse av glede og velvære, og ved rusopplevelser er det dopaminet som er det viktigste signalstoffet, forteller Davanger.

Røyker du regelmessig, reduseres hjernens dopamin. Du produserer mindre rett og slett.  Slik oppleves hverdagslivets små og store gleder svakere.

– Du oppnår ikke lykken og velværet du ellers ville gjort, forklarer professoren.

Han trekker det videre og mener sløvheten og «never mind»-holdningen manglende dopamin gir, hindrer deg i å stå på og gjøre det lille ekstra for å nå målene, enten det er sosialt eller kognitivt.

Ønsker å røyke mindre
Ved lunsjtider har de tre i kollektivet allerede avsluttet skoledagen. Ingen grunn til å henge i lesesalen, eksamen er måneder unna.

De drar rett hjem for å ta seg en joint.

– Hvor ofte vi røyker? Fire-fem ganger om dagen, kanskje?

Morten ser på de andre.

– Det blir vel noe sånt?

Han kunne tenke seg å gå ned til to ganger om dagen, men det er «greit nok» som det er. Kalle er fornøyd med tingenes tilstand.

– Hadde dere vært annerledes uten cannabis?

Morten mener han alltid har vært en slappfisk som elsker å spille Playstation på rommet sitt. Helt siden barneårene har han levd med at han ikke får gjort alt han hadde drømt om.


FOR MYE: Å røyke fire-fem ganger i løpet av dagen, kan bli for mye, mener flertallet i guttekollektivet. Foto: Therese Alice Sanne

Erik er den som har dårligst samvittighet for misbruket sitt. Han hadde helst sett at det begrenset seg til helgene, men når gutta fyrer opp en joint, er det vanskelig å si nei.

I motsetning til Kalle liker han ikke å røyke offentlig, i parken og på utesteder, der det er mulig å treffe politi eller andre. Det reduserer det sosiale livet. Det blir oftere en film og hasj med gutta enn ut i større sosiale settinger.

«Når jeg slutter», sier Erik, som den eneste av de tre.

Han ser for seg at han skal slutte en dag. Når livet blir jobb, kjæreste og familie. Foreløpig er han langt unna. Ingen av de tre har kjærester.

– Hvorfor tror dere det er en økning i bruk og popularitet?

Morten retter seg opp i stolen, trekker lua opp i panna og ramser opp: Økt tilgjengelighet: Du får kjøpt overalt. Pris: Det er mye billigere enn alkohol. Bruk: Du blir ikke«drita» og kan fungere i mange settinger.

– Dessuten er vi er en generasjon som ikke vet hvordan det er å kjede seg, sier Kalle:

– Vi er vokst opp med telefonen, med nettet og er mer opptatt av å være lykkelig enn å bli rike. Cannabis er «lættis», det gir deg gode følelser og passer bra inn.

– Hva med den svarte økonomien og kriminaliteten det fører med seg?

– Triste saker, men for å være ærlig: jeg ofrer det ikke en tanke.

Usikker fremtid
– Du dør ikke av å røyke cannabis, men det er uheldig for deg, sier hjerneforsker Davanger.

Han mener det også gir deg dårligre impulskontroll.

– Men cannabis brukes enkelte steder medisinsk?

– Det hjelper medisinsk mot kvalme, smerte og angst, men vi kjenner ikke hele effekten av å bruke det. Det finnes ingen farmakologisk medikament du tillater før effekten og bivirkningene er sjekket ut. Det selges ikke hasj på apotek.

At hasjbruk påvirker en ungdomshjerne under utvikling, gjør større inntrykk på gutta enn at de kan bli psykotiske.

Både Morten, Erik og Kalle har yngre søsken. De vet at cannabistrykket er hardere enn da de gikk på ungdomskolen og videregående. De ønsker at de yngre skal vente til de blir 18, selv om ingen av dem nådde den alderen før de forsøkte.

– De finner jo stadig ut flere ting om virkningene. Virkninger vi ikke visste om, sier Erik.

– Du må huske at frontallappen vår er litt lite utviklet, flirer han.

VIL DU HOLDE DEG OPPDATERT?

Nå kan du melde deg på et eller flere nyhetsbrev fra VG+! Få en daglig oppsummering av nye saker, skreddersydd innhold basert på dine interesser - og varsel når det kommer nye dokumentarer eller kryssord.