norskstyle

Utenom alt som var igjen.

Hun spurte ham, "Hva slags type er det?". "Dette er skikkelig speed" svarte han. "Det sier meg jo ikke noe.". Han så dumt på henne. "Har du noe piller" spurte hun. "Ja, de blå.". Herre, hvor vanskelig skulle det være å få normale svar, når folkt snakket kryptisk smoi uten å vite det selv ble det vanskelig, eller var det egentlig smoi? "Jeg skal ha 20 stykker" sa hun. "Hvordan går det ellers da?". "Helt streight." sa hun. Dette var ikke typen som mente noe godt med sprøsmålet sitt, ikke noe vondt heller bare en slags tung meningsløshet. Noe annet var vel heller ikke å forvente. Det var mørkt, og litt kaldt våren var enda ikke der ikke helt enda. "Du!" sa han, "Er du fjern eller?". "Prøv å ikke ta alle på en gang". Hun smilte, ja takk himmelens makter for dette kyniske miljøet. Kynisk var ikke det rette ordet, det var noe annet.

Nå turen hjemover for å sette seg ned med pillene, kaffe og å drømme. En forvirret by, gamle hus, nye store små, abstrakt kanskje. Det regnet lett. Andre ville sagt hun tuklet med den såkalte naturen, forvirre seg selv ytterligere mer, men det var å bare være, ikke på å tenke hele tiden bare være og litt å drømme. Hva var det egentlig å være forvirret?  Endelig hjemme. Klart for en slags noe romantisk stemning, å lage kaffe. Mocca master for den beste tilberednings-temperaturen.

Drypp, drypp, drypp, ferdig. De 500 for pillene var jo nok, men følelsen av å kunne koble fra og å komme tilbaket til seg selv på en måte, var verd det. Å slutte med piller var verren en på heroin mente hun noen sa, hadde sagt. Men hun var ikke avhengig, ikke enda. Hun satte seg forran skjermen. Internet var greit å ha all verdens informasjon tilgjengelig rett forran deg, bare man viste hvor man skulle lese og kanskje spesielt hva man skulle lese, lurte hun på. Noe annet, igjen det å lese noe ut av hva som stod på skjermen, og begrenset språk som dealeren hadde var en ufordring for henne men heller ikke umulig. Språk var kanskje en slags syntese? Nei, spille for piller. Deale? Kope? Mange spørsmål, tankene begynte å trekke seg tilbaket. Stod det ikke noe om at pillene tok vekk tanker, nei. "Diazepam brukes ved behandling av angst, fobier, uro, spenninger, aggresjon, kramper og ved søvnvansker. Sammen med andre preparater benyttes Valium ved depresjoner med angst, uro og rastløshet.".

Flott tenkte hun. Og noe annet igjen. "Denne romanen utspiller seg kort tid inn i den kalde krigen. Hovedpersonen er satt inn i et psykologisk rammeverk, til for å vekke følelser". Dette var virkelig noe! Men den kalde krigen var jo over 20 år siden, og verden var endelig ufattelig blitt normal igjen.

Det ekle etterkrigs-tids "Edderkopp-nettet", som de tabloidene før kalte det for, var vekk det var litt av litt sinne og frustrasjon igjen for det som hadde vært, men [man] kunne jo så det måtte man tåle. Selve krigen hadde jo vært mye verre i seg selv, selv om premissene for alt det som kom etterpå hadde endret seg i takt med tidsånden. Men hva med andre veien, fra andre-verdens krig, til tiden etter første verdens krig? Aldri hørt. Kaos.

Psykogem på akademiet neste.

Ingrid bet seg i leppen nei, hun måtte ikke tenke! Selv om det ikke var en såkalt empirisk og kvantitativt situasjons-oppdatering som ikke noe billig virket særlig forklarende på miljøet, så var det at hun måtte jo tenke , at mer en vanlig også dette å reise i tid med tankene noe dette prosjektet det var angst! En gang til, når man ikke vet om den a priori (?) årsak til noe i utganspunktet , så er det jo vanskelig å tenke noe som helst om det egentlig. Så det gjalt å være kreativ. Om etterspillet til først verdens-krig, klart svar, de politiske handlingene som ble gjort etter akkurat denne krigen mentes å ha først og fremst ha premprovosert det som igjen hadde vistnok utløst neste verdens-krig.

Normalt sett virket ikke akkurat dette som om verden hadde ting i noe perspektiv, på en annen side var det kanskje bare at en egentlig bakenforliggende situasjon ikke var helt klart fremstilt, stod det videre. Det stod desverre ikke noe om hva det skulle vært for noe, annet en en ting, paralellen til det som ble kalt for kosmisk bakgrunsstråling.