Store bedrifter og informasjonsinfrastrukturer – likheter og forskjeller.

Individuell oppgave, INF3290, høsten 2010
Morten Weea, mortenkw, 16.11.2010

Formål
I denne innleveringen har vi som oppgave å sammenligne tre case-studier. Vi skal beskrive og diskutere likheter og forskjeller, samt vurdere nytten av å anvende begrepene og konseptene som ble anvendt i kurset.
    Først vil jeg starte å gjennomgå de tre case-studiene jeg hadde tenkt å se nærmere på, slik at vi får en forståelse for hva disse studiene omhandler. Det er for meg naturlig at jeg ser på tre av de casene studentene har skrevet, da oppgaven vår gikk ut på å benytte følgende sett med ord;

«Enabling, shared, open, heterogeneous, standarized, evolving og installed base».

    Jeg har altså valgt å evaluere og sammenligne vår egen case – casen som omhandler Telenor og deres Way of Work («Nye verktøy – Visjoner og resultater», Axelsson, Tomlin, Sailer, Weea og Portilla, 2010), casen som tar for seg Yr.no («yr.no», Svennevik, Parmo og Fagereng, 2010), samt casen om Vortex («Vortex – en informasjonsinfrastruktur for webpublisering ved Universitetet i Oslo», Andresen, Widarsdatter Colle, Lunnan og Moum Jakobsen, 2010).

Hva er «Way of Work» (WoW)?
    Casen on Telenor handler om hvordan man kan bruke teknologien som verktøy for å utvikle nye standarder for kommunikasjon. Det er sett på hvordan man har kunnet uvikle kommunikasjonsverktøy på den gangens installerte base, samt hvordan de har valgt å innføre verktøyet til sine ansatte.
    WoW er et verktøy som best kan beskrives som et samlebegrep for en kommunikasjonspakke og en kommunikasjonsstandard og læresetning for de ansatte i Telenor. Bortsett fra retningslinjer for intraselskapelig kommunikasjon består WoW i hovedsak av tre forskjellige komponenter; «SharePoint», «Communicator» (dette produktet har blitt relansert i etterkant, og kan nå også finnes under navnet «Lync») og «Live Meeting».
    Da Telenor skulle rulle ut den nye doktrinen valgte de å holde et pilotprosjekt der de valgte ut enkelte individer som de anså som «innflytelsesrike brukere», og så skulle de som var interesserte og nysgjerrige på det nye melde sin interesse, for så å bli implementert i gruppen med piloter. Dette er en strategi som kalles «bottom up» da det er meningen at «gutta på gølvet» selv skal etterspørre et gitt produkt i motsetning til å bli presset til å bruke det. For et pilotprosjekt var dette en grei måte å få piloter, men det er en del aspekter her som kanskje gjør at man ikke får en så heterogen brukegruppe (mange piloter vil da ha en ekstraordinær interesse for ny teknologi) som man hadde tenkt og kanskje også trengt.
    Når det kommer til om Way of Work er en infrastruktur kan vi jo ta en liten titt på noen av kriteriene vi har blitt presentert for i kurset. Hanseth og Lyytinen skrev i 2005 følgende definisjon av informasjonsinfrastrukturer;

«... a shared, evolving heterogenous installed base of IT capabilities developed on open and standraized interfaces» - forelesning 2, foil 5

    Hvorvidt Way of Work oppfyller dette er det store spørsmålet, men jeg tror vi alle kan være enige om at det er en del aspekter her som oppfylles. Dette er i aller høyeste grad en «evolving heterogenous installed base of IT capabilities». Det er ting som skjer med komponentene i WoW hele tiden, selv om oppdateringene ikke skjer like hyppig her som IT-verdenen er vant med, er doktrinen under utvikling hele tiden. Komponentene involvert er også så heterogene som kommunikasjonsverktøy i den digitale tidsalder kan være. Det spenner fra fildeling til lynmeldingsklienter og sanntids videokonferanser. Det er med andre ord snakk om Unified Communications.

Unified Communications
    For å vurdere hvorvidt det er snakk om en informasjonsinfrastruktur tror jeg det er viktig at man ser på hva som er definisjonen på UC, og den sakser vi rett fra Wikipedia:

«An evolving communications technology architecture which automates and unifies all forms of human and device communications in context, and with a common experience. Its purpose is to optimize business processes and enhance human communications by reducing latency, managing flows, and eliminating device and media dependencies.» - Wikipedia

    En annen definisjon på hva en informasjonsinfrastruktur er inneholder at infrastrukturen blir synlig dersom den bryter sammen, og hva blir vel mer synlig enn den underliggende arkitekturen når noe bryter sammen? Med andre ord er det hevet over enhver tvil at Way of Work oppfyller mange av kravene for å være en informasjonsinfrastruktur, men er den ferdig? Da mange av de ansatte ikke føler at de har nok opplæring og informasjon om hva WoW faktisk kan gjøre for dem. Mange ansatte føler de sitter på en smarttelefon, altså et uvurderlig verktøy som ingen klarer å bruke mer enn 30-50% av. Selv om dette er et problem for infrastrukturen, er det ikke noe mer enn et indirekte problem da det ikke er selve teknologien som skaper problemet. Man kan uansett si at det har vært en vellykket implementasjon av en ny standard innad i Telenor siden alle ansatte benytter seg av denne kommunikasjonsmåten uansett hvor i verden de befinner seg.

En meteorologisk infrastruktur
    «Yr.no»-casen handler i om utviklingen og implementasjonen av en automatisk værvarslingstjeneste for Ola Nordmann, samt et arbeidsverktøy for både meteorologer og journalister. Ideen bak utviklingen av yr.no var at skattebetalerne skulle få fullt utbytte av en tjeneste de alt hadde betalt for, gjennom en enkel nettside med svar på hvordan morgendagens vær ville bli.
    Det er mange komponenter som utgjør arkitekturen bak yr.no. Alt er egentlig bygget på en installert base da en del av hovedkomponentene allerede lå der. Det var da viktig å flette denne informasjonen sammen i en applikasjon som ville forenkle informasjon frem til sluttbruker når sluttbruker selv ønsket denne informasjonen. Kort fortalt vil mye av informasjonen ligge på forskjellige steder, og lagres i et mellomlager når det først blir generert. Det er også en arbeidsfordeling mellom NRK og Meteorologisk Institutt som gjør at de vedlikeholder de aspektene som er mest naturlig at enheten skal vedlikeholde.

Interselskapelig interaksjon og naturlige arbeidsverktøy
    Det var ingen som hadde forventninger om at yr.no skulle bli så stort som det har blitt. Da det ble lansert i 2007 var målet i løpet av året å få 200.000 unike brukere per måned. Dette nådde de allerede første måneden i drift, og per idag har de over 3.000.000 unike brukere i måneden. Dette har ført til at yr.no er en mye mer naturlig del av arbeidsdagen til meteorologer og værjournalister. Det er mange som bruker yr.no som værvarslingstjeneste, og da må det vedlikeholdes og kvalitetsjekkes hele tiden.
    Mye av applikasjonene bak yr.no er basert på åpne standarder som er i konstant utvikling. Det var også allerede innarbeidet rutiner for å oppdatere informasjon om været kontinuerlig, slik at det var lett å jobbe med yr.no som et «tillegg» til vanlige arbeidsoppgaver. Med andre ord var tilstedeværelsen til den installerte basen essensiell for suksessen bak yr.no-prosjektet. Selve plattformen som yr.no bygger på vil også vise seg å være veldig heterogen, da det er mange forskjellige applikasjoner som smelter sammen og viser frem et sømløst produkt.
    Som enda et bevis på at dette er en informasjonsinfrastruktur er det bevist at endringshåndtering må behandles på en ryddig og effektiv måte. Siden kompleksiteten er så høy, med så mange forskjellige komponenter, vil en endring i en av komponentene føre til at hele strukturen ikke fungerer. Dette har skjedd flere ganger når NRK har glemt å fortelle at de skal endre/oppdatere noen av sine komponenter, og samme andre veien når Meteorologisk Institutt har glemt å fortelle om sine endringer.

Universitetets hjerne – en malstrøm av informasjon
    I casen som omhandler Universitetet i Oslo sin studentinformasjonsinfrastruktur tar vi en titt på Vortex, en arkitektur som binder studentinformasjon og generell informasjon fra UiO sammen. Før Vortex ble påtenkt hadde man ingen klare standarder for publisering og samkjøring av informasjon. Man hadde vel og merke en del av informasjonen lagret i sgml-filer, men hvordan man valgte å presentere de forskjellige fagene var helt opp til den individuelle beslutningstager. Dette førte til at bøkene som ble gitt ut årlig fra de forskjellige fakultetene var litt forskjellige i presentasjonen av fagene.
    At Vortex i seg selv er under utvikling per idag er også et tegn på at vi snakker om en informasjonsinfrastruktur. Da man startet idémyldringen rundt Vortex skulle det fort vise seg at sgml var et veldig tungvint språk for å strukturere informasjonen. At man da kastet seg rundt og utviklet veien videre til å være mer brukervennlig er et sunnhetstegn. Man valgte også å ta ibruk andre åpne standarder i utviklingen av Vortex. Det er blant annet brukt Java, Python, xml og html. Dette er allerede installerte baser i form av godt utbredte programmeringsspråk. En annen installert base man fordrer at man har for bruk av Vortex, er en form for internett-tilgang. Uten tilgang på internett, vil du ikke ha mulighet til å benytte deg av dette fantastiske publisering- og samkjøringsverktøyet.
    I og med at alle studentene, alle forelesere, alle i administrasjonen og alle som har noe med UiO eller studentene å gjøre vil ha tilgang til Vortex på enten det ene eller andre nivået

«»

enabling:       Muliggjørende, tilgjengeliggjørende. bryter. åpner for ting du ikke kunne            gjøre før. koblet til open. motsatt av enabling; begrensende. finnes det en           mellomting? binært? enabling/disabling? nei. det er ikke binært. ubegrenset           tilgang.
shared:     delt, mange brukere. heterogen gruppe. anvendelsesområde, fysisk               utstrekning.
open:           koblet til enabling, bygge noe nytt på den, utvide, crossplatform/                 platoformindependent. løsningen i seg selv setter ikke grenser for
            mulige aktører. ikkeproprietære standarder. alle kan bruke det.
            kan definere en infrastruktur. MÅ ikke definere.
heterogeneous:  mange forskjellige brukere. forskjellige kulturer etc. forskjellige teknologiske            komponenter. sosioteknisk.
standarized:        en felles referanseramme. "en måte å gjøre ting på". sharepoint = ny                standard -> ny arbeidsmetode. Penger er en standard. felles
            verdimål. samles rundt en felles måte å handle på = felles standard.                communicator er en standard. så man ikke har masse forskjellige im-klienter.           forskjellige utviklerstandarder. HDDVD/BlueRay.
evolving:       utviklende. videreføring og bygger videre på den installerte basen. utvidelser.
installed base:     hva som ligger under. grunnmuren. WoW bygd på en installert base.              SharePoint/Communicator/LiveMeeting. Bygger på Windows. Epost er               installert base?
kan et infrastrukturskifte skaffe deg "leverage/upper hand"?