Mine fire år i helse norge de siste årene frem til idag.

Siden jeg var en 17år har jeg vært inn i helsevesenet reform rus og psykriati. Vart innhentet en av mine første ganger på gutte rommet som 17åring. Jeg hadde sovnet etter en lengre fest med mye alkohol å noe rus intatt. Ble kjørt opp igjennom veggen av fem til seks politi som var fullt utstyr med slag batonger, beskydning, skjold og andre våpen for å i arrestere meg. Ta meg med i en vito å så får å kjøre meg på psykiatrisk post avdeling 2 i Levanger kommune. Jeg ble tatt imot der av sykepleiere. Måtte ofte ha samtale å ble ispurt en masse seriøse spørsmål da jeg ble ankommet psyk. Var i veldig stor beruselse under samtelene å kunne huske at jeg ikke tok det her så seriøst. Det gikk noen år med flere innleggelser før jeg begynte å skjønne hva som foregik innen helse med meg. I 2015 kjørte jeg ifra hjemmet mitt i Ole Richters GT 12 i Stjørdal by. Etter en kompiss ved navn Kenneth hadde levert speed hos meg. Jeg kjørte opp til mine foreldres hus i min mercedes benz 220 med amfetaminen på meg og en treningsbag som det stod BUDO NORD på. Inntok mye amfetamin på badet.. Gikk rundt i huset for se litt på det glemte her hjemme da årene forlot meg boende på myra Stjørdal. Husker jeg fikk mye innsikt iforskjellig ifra vårt gamle vaskerom og kjeller med garasje. Hvor jeg tidligere hadde sagt til Helse Norge og psyiatrisk avdeling vi hadde blitt forgiftet.. Iallefall meg i vannet her hjemme. Dette kunne forklares ved å se på vanntilførselen og rørene inn mot vask og servant. Psykiatrisk post 2 Levanger hadde ingen intresse av å høre på hva jeg hadde å si om dette. Jeg var vrangforestilt på narkotika å de kunne godt fastslå jeg begynte å få rusutløst psykose.. For hver innleggelse ble dette fastslåt mere konkret å fastere bestemt. Tilbake til de innblikk jeg fikk av se disse oppfatninger av gamle som hadde skjedd i yngre alder så var jeg blitt påkalt i bekymring til Politi etaten som kom i utrykning med flere politi betjenter og politi. Som begynte å omringe området i rundt huset våret i Stokkanvegen 53. Ble inntatt endel mer narkotika som amfetamin. Å da jeg så politi ble jeg ampere. Jeg hadde rød gasp singlet og grønne armvrist bånd med gasp treningsbukse som antrek den der dagen. De hadde samlet seg irundt meg i stuen i andre etasje da jeg bestemte meg for å bli med til psyk post 2 Levanger frivelig. Vi gikk ut balkong døren, rundt huset, satt i håndjern å måtte stige inn i en Mercedes benz VITO politi bil. Satt bak i vitoen der kjøre turen tar ca halvtimes til trekvarters tid for å ankomme mottaket på Levanger. Da vi var fremme å jeg skulle stige ut av bilen ble jeg imøt flere politi betjenter og to sykepleier samt en tidligere dårlig erfart sykepleier ved navn Egil Kvåle. Vi hadde ikke godt så godt tidligere her på post da jeg ble ned trykt av fire til fem helsepersonell med han i spiss hvor de tvangs medisinerte meg med injekson sprøyte i rumpeballen. Hadde tenkt å gjøre voldelig motstand den gang men så meg for nøvert å med ingen sjangs til resistans mot de som kom imot. Egil Kvåle var også en brannmann i Levanger. Han var ca 1.90-95 høy, i en stor fysisk kropp hvor han også skal være norges mester i takewondo. Ble av ham og resten av sykepleierene henvist inn i første dør hvor kom i entre deretter neste dør hvor vi gang i en slasgs venterom / oppholdsrom i en gang. Der ble henvist videre inn neste dør som åpner for post 2 levanger psykatrisk avdeling. Vi gikk til høyre å inn første rom som er et mottaksrom for innkommende pasienter. Vi satte oss i stoler. Det satt to kvinn mennesker til høyre frem for meg. Egil Kvåle til venstre for de. Og de ande sykepleierne som jeg mener var to mannlige sykepleiere var også i rommet.. De begynte som vanlig å starte en hel del masse spørsmål, som tidligere fortalt her var de ikke noe flinke til å lytte eller høre på reelle jeg kom med av opplevelser å som jeg måtte håndtere her hjemme. De tvistet alltid hva jeg sa, hadde sagt tidligere og det gjorde meg mere å mere forbandet for jeg mistet så mye med disse innleggelsene.
Alltid mistet jeg fører retten min.
Jeg måtte alltid begynne medisinering ved tvang som anti psykotisk medisin.
Mistet jobbene jeg var i for jeg fikk ikke alltid sagt ifra om flere dager fravær.
Måtte starte med jevnlige urinprøver.
Tilegg ble jeg irritert over Egil sin opptredener imot meg. Så i rommet her fyrte jeg alt jeg hadde i en knyttneve i det vi reiset oss med en flyvende hånd rett i ansiktet på Egil Kvåle. Han falt ned på kner, tok imot med isine armer der jeg også prøvde å slå ham med venstre hånd å kom med flere spark før jeg ble inntruffet av de andre mannlige sykepleierene. De to damene fant fort veien ut.
Det jeg ikke var forberedt på var at alle de politi betjentene som kom hjemme til mine foreldres hus for å kjøre meg til Levanger var enda i entreen. De kom springende inn i rommet. Husker jeg så til venstre for meg. Der de kom inn. Etter de kom inn imot og fikk meg litt bort ifra Egil Kom han seg opp. Husker jeg hadde fire eller fem stykker på meg da Egil tok tak i min venstre arm. La den på sin skulder og nakke å begynte med å prøve å knekke av armen min med sin fulle kraft. Husker jeg kjeften på ham i det han gjorde dette. Vi slet på begge sider ei stund før sykepleier kom med en sprøyte innsovning, dop som skulle slå meg ut. Den fikk jeg i min høyre fot i leggen. Det tok enda ei stund før jeg husker jeg falmet av. Musklene sviktet i hele min kropp. Jeg husker neste jeg så ned i gulvet. Ble ilagt jern. Båret ut av rommet av opptil åtte til ti politi betjenter og sykepleiere. Kan huske gangen og et tilversle der en to fløyet dør ble slått opp. Jeg så Egil Kvåles fjes. Det var dekt i blod. Inn den mørkeblå ståldøren inn til skjermet avdeling post 2 Levanger psykiatrisk post. Husker det brant over hele meg for i slåsskampene hadde hun ene politi dama ned dunket meg i peppersprey. Jeg ble båret inn i første rom. Lagt ned i sengen, stroppet fast. Å jeg husker jeg brannt å jeg brant. Det kom en helsepersonell som var skinnet på håret. Å strøyk meg over hodet da forsvant jeg.
Psyiatrisk avdeling Levanger fikk sendt meg avgårde i en mercedes benz vito derfra. Husker ikke så mye av alt som skjedde ifra Levanger kommune til jeg faktisk vokner på Brøset avdeling i Trondheim 2015. Noe har kommet i ettertid i hukommelsen jeg har fått det forklart på sett å vis uten at jeg har blitt fortalt meg direkte eller skrivet. Vet de måtte bruke hjertestarteren på meg i væretunnelen flere ganger da jeg hadde fått i meg alt for mye av amfetamin, overdose beroligende med innsovning å helt utkjørt fysisk av det jeg hadde vært igjennom. Skriver ikke om alt jeg var innom. Var ved glava, Uno X, Nordplasta ca i mellom alt der. Flyplassen Værnes. Hell parkering. Deretter satt i en ambulanse for å fraktes til Brøset psykiatrisk Trondheim men var innom St.Olavs sykehus hvor jeg ble ilagt trommel og påfestet endel annet maskiner. Flere grunner til å ikke gå i detaljer. Vokner opp på brøset med en alt for stor hvit tskjorte. De hadde strammet håndjernene så jevlig at jeg hadde blødd rundt hele midt håndledd på begge armer. Jeg hadde blitt på en måte som et barn i hodet igjen. Jeg måtte lære litt sosialt evner, hva som hadde skjedd var blankt å hvordan ting fungerte hverdagslig uten at det ble noe påvist men dette vet jeg av årene som har gått i ettertid. Jeg var på brøset i et ca tre måneders opphold.

Stian Rønning Wangberg.