Feminisme er ikke for begge kjønn

Feminisme er ikke for begge kjønn
“Er du ikke feminist? Det er jo for begge kjønn!”

For noen uker siden leste jeg et innlegg i VG som virkelig uttrykte det jeg lenge har prøvd å si. Feminisme er ikke for begge kjønn, som er grunnen til at mange ikke sier de er feminister, men for likestilling. I Storbritannia ble det gjort en undersøkelse på feminisme og likestilling. Minoriteten sa at de var feminister, men majoriteten sa at de var for likestilling. Hovedsakelig betyr feminisme like rettigheter for begge kjønn. Dessverre så fylte man på med alt for mye vann, og saften er nå helt vannet ut. Begrepet betyr ikke det det én gang gjorde.

Jeg får spørsmålet om jeg er feminist. Jeg takker pent nei, og sier jeg er heller for likestilling. Dette får mange til å se ut som store spørsmålstegn, fordi for de betyr likestilling og feminisme det samme. For meg er disse tingene helt forskjellig. Jeg kunne gjerne sagt at jeg var feminist jeg, hvis det bare var for begge kjønn.

Gutter topper dårlig statistikk
Jeg har aldri sett en feminist uttale seg om de dårlige statistikkene menn og gutter topper. Selvmord, kriminalitet, arbeidsledige, droppe ut av videregående. Det jeg ser er “Jenter går gjennom kroppspress, jenter burde ha rett til å bestemme over sin egen kropp.” Alt som blir sagt er sant, men det går bare i jenter hele tiden.

Det har gang på gang blitt bevist at gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter. Det eneste gutter er flinkest til er gym. En tredjedel (!!) av gutter i videregående velger å droppe ut. Dette er ikke gutter som bare er gutter. Det er ikke gutter som ikke følger med fordi de synes skole er teit. Dette viser et tydelig problem med norsk skole.

Alle blir ikke professorer på universitet
Vi ser ut til å putte standarder på alle gutter og menn, bare fordi noen gutter og menn oppnår spesifikke ting. Det å sammenligne majoriteten av jenter med minoriteten av gutter vil ikke få oss noen vei. Det er en meningsløs sammenligning. Majoriteten av gutter blir ikke astronauter, professorer eller leder av oljeplattform.

Vi ser ikke ut til å innse at ikke alle gutter er suksessfulle, og det at en tredjedel av gutter dropper ut av videregående er et rødt signal. Dette røde signalet maler vi over med grå farge, og heller prøver å fremme kroppspress mot jenter. Dette har vi hørt gang på gang.


Gutter opplever også press
Vi jenter har en fordel guttene ikke har - vi kan vise følelser. Vi blir ikke dømt om vi gråter når vi faller. Vi blir ikke utestengt hvis vi ikke følger stereotypene til våres kjønn. Gutter derimot, opplever noe helt annet.

Omtrent alle guttene jeg kjenner sier at de føler på kroppspress, men at de aldri snakker om det. De blir lært opp til å ikke vise følelser av samfunnet. De blir lært opp til at hvis man ikke liker spesifikke ting, så har ingen lyst til å være med deg.

Når man går rundt i byen ser man hvor like guttene ser ut. Høye, mellomlangt hår. Gjerne en olabukse og en Superdry-genser. Det er mye mer diversitet med jenter.

Det ser ut til at timingen på utvannet feminisme og problemene for gutter kom helt likt. Når to helt motsatte ting skjer samtidig, er det opp til historien å avgjøre hva som er viktigst. Det er på tide at vi prioriterer guttene. Det er på tide at vi stiller spørsmålet “Hvorfor trives ikke gutter på skolen?”. Det er på tide at vi blir sosialt likestilt. Det er på tide å blande saften på nytt, fordi saften vi og mediehus konstant drikker av er for utvannet og langt borte fra realiteten.



Julie Samuelsen