Vær, klima og klimaendring


1.	Se på denne lille filmen og tenk gjennom om du tror klimaet i Norge blir som hun beskriver. Begrunn svaret ditt.

Jeg tror at det er en stor sjanse for at klimaet i Norge blir som det er vist på videoen, vi sliter allerede med mange klima problemer som f.eks CO2 utslipp som da fører til global oppvarming. Det er mange tegn på at klimaet allerede er på vei mot det som blir vist, som at den gjennomsnittlige temperaturen på jorda har steget de siste årene. Men samtidig håper jeg at vi har løst noen at de store klima problemene før det er for sent.

2.	Skriv noe om hvordan du tror klimaet på jorda vil utvikle seg fram mot år 2050 og hva slags konsekvenser det kan få for folk og dyr på jorda. Er det for eksempel slik at alle på jorda vil rammes like mye? Begrunn svaret ditt.

Jorda kommer til å utvikle seg mye hvis vi ikke gjøre noe med klimaproblemene. For det første kommer jordas temperatur til å øke på grunn av global oppvarming, dette kommer fra til å føre til smelting av mye is slik at hav-nivået stiger. Dette kan skape mange problemer for dyrelivet, f.eks isbjørner men også u-land som sliter med å produsere mat. Hvor det er tørt blir det tørrere, hvor det er vått blir det våtere. Lavtliggende land kan få alvorlige konsekvenser av økt havnivå, som er veldig viktig når rundt halvparten av verdens befolking lever nær kysten. I-land kommer det til å gå bedre med.

3.	Hvis du mener at noe bør gjøres for å stoppe de eventuelle klimaendringene, beskriv hva du mener bør gjøres. Hva kan vi som enkeltmennesker gjøre, og hva må myndighetene bidra med?

Det er mye vi enkeltpersoner kan gjøre for å bidra til et bedre klima, ettersom vi er en del av problemet. Noen eksempler er: gjenvinning, ta mer kollektiv trafikk eller sykle, ta kortere dusjer, skru av lys som ikke blir brukt, ikke forsøple, kjøpe økologisk mat, ta mindre fly og mye annet. Hvis alle mennesker gjør i noe av dette kutter vi ned upslipper av klimagasser svært mye.

Det er også mye myndighetene kan gjøre, her i Norge er det et stort fokus på fornybar og fleksibel energi. Vi har investert mye i vannkraft og prøver oss også på vindkraft. Noe annet myndighetene kan gjøre er å forbedre kollektiv trafikk tilbudet slik at færre kjører bil, og bruke mer penger på klimaforskning.

4.	Svar på "Hva tror du?", s. 128, nr. 11,12 og 13
11. Lufttrykk måles med et barometer, hvor termometer måler varme (Thermo kommer fra gresk og betyr varme).

12. Vestavind er vind som kommer fra vest, dermed blåser den mot øst.

13. Lufttrykk er et mål for tyngden av lufta. Når lufta stiger, oppstår det lavtrykk på jordoverflaten, da blir det et underskudd av luft ved jordoverflaten, og ny luft kommer til for å fylle underskuddet. Vinden blåser altså inn mot et lavtrykk. Høytrykk derimot dannes der luft sykner ned mot jordoverflaten, da blir det et overskudd og vinden blåser ut av et høyt trykk. På grunn av at jordas rotasjoner vil vindene bli avbøyd mot høyre på den nordlige halvkula. Dette betyr at vindene alltid blåser «mot klokka» rundt et lavtrykk.


5.	Svar på "Hva tror du?", s. 134, nr. 16, 18, 21 og 22
16. Både solgangsvind og monsunvind er styrt av lav- og høytrykk. Ved solgangsvind så er lufta over land varmere enn sjølufta på dagen, og ved monsunvind så gjør soloppvarmingen at lufta over kontinentet blir mye varmeren enn over havet. Ved begge så stiger den varme lufta til værs som skaper lavtrykk.

18. Solglade nordmenn bør reise til land ved ca. 30° bredde. Dette er land ved høytrykksområder som har lite skydannelse og dermed lite nedbør.

21. Ved polarfronten er det mye fuktig luft slik at det er mye nedbør der. Ved ekvator derimot så stringer den kalde luften opp og blir kjølt ned (kondensering) som fører til store mengder nedbør.

22. Både varm- og kaldfront er en grense mellom luftmasser av ulik temperatur. Forskjellen er at ved varmfront så blir kald luft erstattet med varm luft og ved kaldfront blir varmluft erstattet med kald luft. Begge er nesten alltid knyttet til et lavtrykk.


6.	Svar på "Hva tror du?", s. 144, nr. 7 og 8
7.	Det meste av nedbøren fra kysten kommer om høsten på grunn av at om høsten er det fuktig luft som kommer fra havet som blir trykket opp mot land og deretter tilbake over kysten.
Om sommeren er det mest nedbør på innlandet som kommer fra konvektiv nedbør. Den varme sommerlufta har liten tetthet slik at den stiger til værs og blir avkjølt, da må den slippe noe a fuktigheten som fører til at det regner.

8.	Havet holder lenge på varmen utover høsten og vinteren, og så tar det lang tid å varme det opp igjen utover våren og sommeren. Derfor er havlufta mild om vinteren og kjølig om sommeren.

7.  Svar på "Hva tror du?" s. 153, nr. 13, 16, 17, 19 og 20
13. Jordas økende temperatur fører til at is smelter, slik at hav nivået stiger. Dette kan være alvorlig for land som ligger nær kysten. Økende temperatur skaper også mange problemer med mat produksjon slik at fattige u-land kommer til å slite.

16. Føre-var-prinsippet går ut på at man skal tenke på virkningen av handlingene sine i bakhode. Slik at det ikke blir verre enn det vet fra før. Noen mener at dette blir byttet ut med «håper-det-går-bra-prinsippet» altså at man gjøre noe uten å være sikre på virkningen av handlingen er positiv. Man «håper det går bra.»

17. Det er nesten ingen fordeler med en varmere jord, spesielt ikke for klimaet. Det eneste jeg kommer på er at vi her i Norden som ikke har en veldig varm sommer kommer til å få glede ut av noen ekstra varmegrader.

19. Is og snø reflekterer mye av solstrålingen, så hvis snøen smelter og dermed dekker en mindre andel av jordens areal, så kommer solstrålingen til å ha en mye større effekt på oppvarming av jorda slik at den blir varmere.

20. Fattige land rammes hardest av klimaendringer fordi de allerede har dårlig matsikkerhet og endringer kan føre til at de ikke får produsert mat lenger. De klarer ikke å beskytte seg selv mot varme, sykdommer kommer til å bli mer vanlig og oversvømmelse skaper stor ødeleggelse på grunn av mangel på beskyttelse mot klimaet.

Kilder:

	Ida J, Ole K, Hans S (2006) Terra Nova Skien: Aschehoug

	Ekvator. (2018, 30. september). I Store norske leksikon. Hentet 7. februar 2019 fra https://snl.no/ekvator.

	Miljødirektoratet. (2018). Klimaendringer i Norge. Miljøstatus.no.  https://www.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/