Jonas V Aftenbladet

Bitte lille julaften, da de fleste anmeldere hadde tatt juleferie, slapp Jonas V et minialbum. Nærmest umerkelig, men like fullt kjærkomment. Trives han best i skyggen, denne bergensfødte og nå oslobaserte rapperen?

Mikstapen «21 Gram» fra 2011 satte ham på kartet, og med «Sonar ut, flippar ut» fikk han en hit som fremdeles tåler tung rotasjon. I 2017 rakk han å gi ut to minialbum, «Roen» i mars og nå «Troen». Sistnevnte er med sine fire låter nesten for kort til å bruke en hel anmeldelse på, og forgjengeren forblir den sterkeste utgivelsen han har levert. Hør bare på «Lyset», Norges mest sexy rapballade gjennom tidene.

Jonas V maler bilder som er gjenkjennelige for dem som beveger seg i skyggene. Neseblod og blåveis. Solbriller i tåken. Triksing og vippsing. Jonas V er kanskje den rapperen i landet som mest eksplisitt refererer til bruk av og handel med ulovlige substanser. Tøft og tungt, men samtidig grunnleggende ettertenksomt. Både «Roen» og «Troen» er reflekterte, mer voksne, og jeg synes han markerer seg som tekstforfatter i enda større grad enn før.

Produksjonen ved den faste makkeren Hkon er lekker. Seigt og sparsommelig uten å bli spinkelt. Bruken av autotune er mildt sagt hyppig, men smakfull.


Låtene er alle sterke, noe de bør være når der er så få av dem. Med «Gift» byr han til den som er avhengig av fart eller stillstand. Høydepunktet «Hjerte m pil gjennom», hvor han har med seg Nam Nguygen fra bergensbandet Fjorden Baby!, er en av fjorårets beste norske raplåter og et tydelig eksempel på meloditeften han besitter.

Atmosfæriske «Troen» høres ut som soundtracket til en norsk film jeg fremdeles venter på å bli skapt. «DNB» går ut til alle gutter som styrer og ordner.

Jeg håper Jonas V har som nyttårsforsett å fortsette i samme spor som «Roen» og «Troen». Jeg håper også at han får den promoen som slike utgivelser fortjener. Om han vil ha det, da.

Beste spor: «Hjerte m pil gjennom», «Troen».