3 bokstaver - puggeliste

AGE -en respekt, redsel; å age, tukte el skremme
AGG -et motvilje, nag
ALN å alne, måle opp, fra gammelt, måle i alen
ALP -en gammelt for høyt spisst fjell
AME -ma/-n, lydpinne i strenginstrument el. gammelt rommål (ca 150 l); verb: gni, skubbe
ANA (på resepter) like mye av hvert
ANG å ange, dufte; ange=(vel)duft
ANS -en/-et oppmerksomhet (gi ans på); å anse/ense
ARD -en liten plog uten veltefjøl; å arde, pløye
ARE -en havørn
ARP -en skorpedannelse i hodebunnen hos spedbarn, melkeskorpe
ARS subst. fl. lat.; kunst
AUL å aule, kravle, myldre (det auler med makk)
AUR -en blanding av sand, grus og stein. Verb:å aure=yre,myldre (det auret med mus)

BAI -en liten bukt, vik
BAT å bate, gagne, nytte
BAU -en samme som baug og bog
BEL -en måleenhet for lyd, desibel = 10 bel (A.G. Bell)
BEO -en burfugl
BEY -en tidligere tyrkisk embetstittel
BIS adv, to ganger, en gang til
BOI -en løst, loddent ulltøy
BUG å buge/buke, bøye ut
BUK å buke ut, utbuking på seil
BUR å bu, bur, forberede
BUS -en utbuktning i seil/not; å buse, dumpe; direkte, gå bus på
BYA bye -a/-n bye/bysse; å bye/bysse
BYD å byde/by
BYE -a/-n bye/bysse; å bye/bysse
BØK bøk -en/bok -a, tresort; å bøke, koke bomullsvarer i alkalisk løsning
BØL å bøle, lage bol
BÅE -en undervannsskjær
BÅG vanskelig, vrang
BÅK båk/båke -en, faststående sjømerke med stort toppmerke som viser leia
BÅR bår/båre -a/-en, bæreredskap, (trillebår); å båre = å bølge el danne bølger  (båre -a/-en =bølge)

COR -et hjertet

DAN lysten, begjærlig
DIK å dike, lage diker
DIS være dis, si De til hverandre; å dise, si De til hverandre
DON -en tittel; -et doning, kjøretøy el drønn/brak; å done, drønne
DOR -en verktøy brukt til å utvide huller m.m.; å dore, bruke dor
DOT jaktrop som varsler felt dyr; -en medgift (motgift=antidot)
DOV dempet, havets dove dur
DRY om vin, tørr
DUE å due, si du til (i motsetning til å dise)
DUS være dus med, fortrolig, si du til; bli dus med, drikke med; å duse, suse og duse, rangle
DYA dy/dye -et, mudder, søle; å dye
DYE -et mudder, søle; å dye, dye seg ut (dyvåt)
DYN -en målenhet for kraft (av dynamis)
DØY å døye, gjennomgå, finne seg i
DÅA då -a/-en, dåhjort
DÅE då -en/dåe -n , plante
DÅM -en preg, stemning, det lå en dåm av gammel storhet over gården
DÅR å dåre, bedåre

ECU -en valuttaenhet i EU
EDD bokstav, stungen (strek gjennom) d/th
EDO språkgruppe i Nigeria
EEN e -en, ærfuglhunn
EER e -en, ærfuglhunn
EGD -en person fra Agder
EGS å egse/egge, opphisse
EKL framkalle vemmelse
ELG å elge, bevege seg som en elg
EMN å emne, tiltenke, ha som hensikt, han emnet på knivskaft, han var emnet til noe stord
EMO -en, kortord for emosjonell, personlig stil
ENG -t -e trangt, begrenset
ERG -en måleenhet for arbeid og energi
ESK å eske, kreve, eske lyd=be om stillhet,
ESL å esle, tiltenke, være eslet til noe stort
ETL å etle/esle, tiltenke
EVE å eve (seg), være i tvil
EVL å evle, ha styrke til, klare

FAL til salgs, til fals (om bestikkelig el er prostituert person)
FAN å fane, danne snøfonner (en fane=snøfonn)
FAS -en, skråkant; latin, det rette, per fas et nefas; å fase, skråskjære
FEA fe -et, fea
FET -en gressdekt voll ved vann; -et steg, fotspor; å fete, stege/skritte
FIM rask, hurtig
FLA -et naken, jevn bergflate
FLI -a/-en skive, plate; å fli, stelle, rekke
FLO -a/-en jevnt lag, grunn; -a/-et regnskur; å floe, floa, trekke opp til regnskur; å floe/flø
FLU -a/-en skjær; å flu, strø ut lokkemat for fisk
FLY -a/-en fjellslette
FLÆ -et flat grunne, flytholt på garn/flå
FLØ -et dupp på fiskesnøre; å fløe, varme opp, flolegge
FLÅ -a/-en, flate, vidde, flæ (flyteholt på fiskegarn); -en grunn vasspytt
FOG å foge, stoppe pølser
FOL å fole/følle
FON fon, aferikansk folk i Benin; fon -en, språklyd
FOS fos/fose -en (kort av liten verdi); utett, porøs
FRO glad
FUS fyrig, ivrig; å fuse, ta ivrig fatt
FYS å fyse, ha lyst, fyse etter noe
FØS å føse, bli fos/porøs, svulme
FÅA få -a/-en, røyting eller sted hvem en røyter hamp
FÅN å fåne, blekne, gråne; (-et støv)

GAG gag/gagg -en, improvisert innskudd, komisk effetk; tilbakebøyd (gaghalset); å gage, bøye tilbake
GAL -en, enhet for tyngdeakselerasjon
GAM -men, norrøn fabelfugl;
GAN -et fiske-gjeller/-innvoller; å gane, hogge toppen av løvtrar til fôr, rykke en hest i munnvik med tøylene, sette nesen i været
GAP -en, skøyer, gjesp
GAR renset ren (om metaller); å gare gjøre gar
GAU å gaue, bjeffe, gjø
GEL -en kolloid gelealtig løsning
GES indiansk språkfamilie i Brasil
GIB -en røye
GIL -en øl som står og gjører (gilkar)
GIN -et liten åpning; å gine, gein, gin(e)t, være åpen, skrike, gape
GIP -en røye, innretning til laksefangst
GLA å gla, gå ned (om solen)
GLÅ å glå, skinne, glinse
GNY -ey mas, larm (våpengny); å gny mase
GON -en vinkelmål i hundredeler av rett vinkel
GOV -et noe som gyver, damp, dunst; å gove dampe, eime, støve
GRA geil, brunstig, ikke gjeldet (om hanndyr)
GRO -a/-en padde
GRØ å grø, få til å gro
GUR -en mineral (kiselgur)
GUT -en sterk silketråd brukt som fortom (fiskesnøre nærmest sluken)
GÅR å gåre, lage striper/bølger i (gåre = stripe, årring)

HAG flink, hendig
HAU interj, hau hau, brukt som uttrykk for beklagelse
HEG -en lysing, fisk
HEM jernholdig (ifbm hemoglobin)
HES -a/-en hesje (tørkestilas for høy eller ull)
HEV -en surdeig
HIK å hike, haike el. nøle, famle etter ordene
HIL -a/-en håndsnøre; å hile, rykke med fiskesnøre
HIP å hipe, vente med lengsel
HIR -en glans el. slapphet; å hire, være slapp
HIT -a/-en skinnpose
HIV -en løft, last i et løft
HOM å homme, få hesten til flytte baken sidelengs
HOL -en haug i myr eller på flate
HON å hone, finslipe
HOP å hope (om hest) rygge
HOV -et hedensk gudshus i Norge og på Island
HUM å humme, nynne
HUT interj., truende, jagende; å hute, rope hut, true, jage
HUV -en møne
HYA hy -et, dun, ansiktsfarge, pryl; hye -a/-en lag av skimmel/mugg; å hye
HYD å hyde/hye, få hy, få ny hud, pryle
HYE å hye, gjøre lodden, (h. seg) få dun, ny hud; -a/-en lag av skimmel/mugg
HYK -en sammenkrøpet skikkelse
HYR -en antydning (så ikke hyren av ham)
HYV hyv, hyven, ta hyven, legge på sprang
HÆD å hæde, håne
HÆL å hæle/herde holde ut, tåle
HÆR å hære, rense for hår
HÆV ypperlig
HØA hø -a/-en fjelltopp
HØL -en fordypning i elv/bekk; å høle, smigre
HØR  -en, lin
HÅA hå -a/-en, gress som gror opp etter slåtten
HÅD -en hån, spott
HÅK -en tosk
HÅN -en, spott; -et stakkar
HÅL glatt

IDA id -a/-en, strev; å ide, virvle
IDE å ide, virvle
ILA il -a/-en, fotsåle
IBO aferikansk språk; -en person fra sferikansk folkegruppe
IDK å idke, være flittig
IDO -et, nternasjonalt hjelpespråk, forenklet esperanto
ILM -en lukt, duft
ISE -a/-n nise

JAA ja -et
JAK -en jakokse
JAN -en, tapende kortspiller, å bli jan
JAR å jare, legge fald/fold, (jare=sidekant på tøystykke)
JOE -n, fuglevikke, (plante i  erteblomstfamilien, joeerter)
JOG å jage (om smerte), jog (jog bort sorgene)
JOK -en seinferdig person; å joke, være sein og tung
JOL -en sløke, kvann (plante i skjermplantefamilien)
JÅS jås/jåss -et, vrøvl; å jåse/jåsse, tøyse

KAK -en påle, stolpe for offentlig pisking; å kake (seg) klebe
KAL -en tau, taulengde; -t naken, bar
KAR å kare grave, skrape
KAS -a/-en haug; å kase legge i haug
KAU å kaue hauke, rope, lokke
KEA -en stor papegøye
KID kid/kje -et killingkjøtt
KIK kik -en/-et kikk, titt, kikelyd (kikhoste) å kike kikke titte;
KIR -en aperitif av tørr hvitvin tilsatt kirsebærlikør
KIS å kise myse, blunke
KIV -et krangel; å kive krangle
KJE å kjee, kille, få kje
KLI å kli klidde klidd vemmes, nær ved å brekke seg; å klie (om sjøfugl) skrike
KNØ knø/knøe -a/-en deigklump
KOD å kode, lage kode
KOL -et kull; å kole kulle, sverte med kol/kull
KON -en kjegle, konus; å kone, smalne, være konisk/kjegleformet
KOP -en måpende fyr
KOT -en småfisk, fiskeyngel
KOV -et regnbyge, tungpusthet; å kove (om vær) være mørkt og tykt
KRE kre/kred -a ung ørret; kre -et krek; å kre henge på kree (kvist til å henge fisk på)
KRI -et sjøu. krumtømmer; å kri søke, kaste stein
KRO å kro (seg) bryste seg, føle velvære
KRÅ -a/-en -er/krær -ene/krærne krok, hjørne
KUB å kube sette (bisverm) i kube
KUI dravidisk språk (dravid, person av folkestamme fra Deccanhalvøyen, sørlige delen av India)
KUR å kure ta kurbehandling, ligge stille/sture
KUT -en løp (ta kuten=løpe av gårde); å kute/kutte løpe/renne av gårde
KUV -en koll, høystakk; -et nedtrykthet; å kuve runde av, sette i kuv
KVE krøtterinnheng; å kvee drive i kve
KYS å kyse, skremme
KYT kyt/kyte -a/-en fisk, ørekyte; -et skryt; å kyte kytte kytt skryte
KØL å køle skrive stygt, rable
KÅL å kåle skjære bladene av rotfrukter
KÅR å kåre slåse svakt
KÅS -en dyp renne mellom grunner/båer; å kå vende høy
KÅV å kåve grafse, røre, riste

LAI -en folkevise
LAK å lake legge i lake
LAL å lale (om gjeter: rope i syngetone)
LAN -en utvalset gull- el. sølvtråd
LAO -en/-et laotisk, språket i Laos
LAR -en gibbon (ape), romersk husgud
LED -a/-en side, kant; -en led/lei vei, retning;  -et grind
LEI -en rumensk myntenhet
LEP å lepe henge med tungen (lepe -n= nedhengende tunge)
LET -en fargen (hesten var lys i leten); å lite let/leit
LEU -n lei, rumensk myntenhet
LEV -en myntenhet i Bulgaria
LIP å lipe surmule, grine
LOG å loge/lue flamme, brenne sterkt
LOK -en dam, bregneart; -et kortord for lokomotiv (lokfører); verb?
LON -en stille del av elv/vatn
LUE å lue/loge -a flamme, brenne
LUN å lune, dekke, gi ly
LUO -n person fra aferikans folk i Kenya og Tanzania
LUV -en hårlugg el. lo (vindside av et fartøy); å luve ta luven fra en
LYE å lye -a/-et gi ly
LYR -a/-en (i ballspill) ball kastet høyt
LYT v. pres. må, bør; å lyte skjemme, ødelegge
LÆS å læse låse
LØD -en farge, særpre
LÅG -a/-en nedfalt tre, forskjellig utkok; å låge renske med briskelåg
LÅK -t ussel, skrøpelig
LÅM -a/-en skispor, løype; å låme kjøre opp løype
LÅN -a/-en stabel, hovebygning
LÅT -et låte, lune

MAD -et fiskeyngel, avfall
MAG å mage/mave sløye el. briske seg
MAI å maie spjåke seg til
MAM madam
MAR -en sjø el. kraterformet semkning i terrenget (geol.)
MAV å mage/mave sløye el. briske seg
MED -et siktemerke, fiskegrunne
MEG å mige meig/meg pisse
MEK -en kortord for mekanikk
MEL -en sandbanke
MET -en kortord for meteorologisk melding
MHO -en tidligere enhet for ledningeevne (nå siemems)
MIG å mige pisse; -et urin
MIN å mine minere, sprenge ut hull (mine -a/-n sprengladning)
MIR -en russisk bondekommune
MIS mis/miss -en kattepus
MOA -en moafugl (utdødd kjempestruts)
MOD nedslått, sturen
MOE moe -n varmedis
MOL -a/-en steinbanke
MOV å move la maskin gå sakte, bevege, flytte seg
MUG -en flokk, mengde; å muge å hope sammen (muge -a/-n haug, dynge)
MUL å myle/mule furte, surmule
MUS å muse legge musing, legge bendsel/surring over åpningen på en krok
MUT å mute bestikke, felle fjær, vinne driftsrett
MYL å myle/mule furte, surmule
MYT å myte/mute felle fjær
MÆL å mæle si (miste munn og mæle); å mæle (til) slå, sparke hardt og planløst
MÆT -t gjev, gild; å mæte ense, respektere
MØN å møne legge møne
MØY å møye (seg) streve
MÅG -en svigersønn
MÅT å måte tilpasse, måle til

NAI å naie stjele, rapse; å naie/neie sjøu. feste midlertidig
NAT -en fuge, åpning; å nate sjøu. fukte dekk for å unngå sprekkdannelde
NAU -t knapp, snau; å naue skade, mangle, ynke seg
NAV å nave lafte
NEV -et nese, person, hode
NON -en laveste ståkarakter ved uni.; et ettermiddagsmåltid kl 15; å none spise non
NOR -et spedbarn, sund/vik
NOS -a/-en nese, bergknatt; å nose snuse
NOV -a/-en hjørne på tømmerhus
NUP -en høy fjelltopp
NUV -en rund kolle, hodehår
NYK -en fjelltopp, fuglefjell
NYP -et napp, knip; å nype nappe, knipe
NYE å nye opp
NYV å nyve bøye, krøke
NØK å nøke sjøu drive folk for hardt
NÅE -n dødning
NÅM -et landervervelse

ODD -en spiss; å odde spisse
OLA ole -la/-n lærreim, ore
OLD -en oldtid
OLE -la/-n lærreim, ore
OLM -en hulepadde; -t folkevond; å olme (seg) gjøre seg olm, se olmt på
OMS -en omsetningsavgift
OPP å oppe (seg) vise seg
ORD å orde si, nevne
ORE -ra/-n lærstropp på seletøy, ole
ORG å orge organsisere, stjele, rappe
ORT -a/-en mynt-/vekt-enhet; -en bergv. gruvegang som ikke når ut i dagen
ORV -et ljåskaft
OST å oste (seg)
OTR å otre gå baklengs
OUD -en korthalset arabisk lutt
OVA ova- ovafra ovapå
OVR å ovre tre fram, komme opp

PAK -en hasj eller heroin fra Pakistan
PAL -en stopparm, stopphake; (stå) pal helt stille; å pale småtrave
PAS -et dansetrinn, ris/kvister
PAV å pave (seg) briske seg
PEL pel/pæl -en pål; -en foreld. mål, ca 1/4 liter
PEP pep/pepp -en futt, liv
PIK -en fiskeredskap (hakapik); -et nag, uvilje
PLI -en fr. dannet opptreden
POD å pode innprente, forplante
POE -n spurvefugl
POL å pole sende pole/polball (høy ball), raffinere (kobber) i flammeovn
POT -en marihuana
PRE -et fortrinn
PUD -et gl. russisk handelsvekt, 16,4 kg
PUG å puge skrape sammen penger
PYK -en livsmot, energi; -t fin, prektig
PYR -en blanding av ekstrementer, kli og surdeig for behandling av huder etter avhåring for å trekke ut kalken
PYS -en pus; å pyse dulle, kjæle
PÆL pæl/pel -en påle; å pæle slå ned pæler, streve hardt
PØS -en bøtte, spann
PØT å pøte puste tungt, stønne
PÅK -en tynn kjepp, pisk

RAA ra -et grusrygg, morene
RAD å rade ordne i rader
RAE å ra/rae binde kornband sammen to og to på staur
RAL -t utmerket, tiltalende
RAT -et skrap, skrammel; å rate vrake
RAV -en/-et fett kjøtt omkring finnene på kveite
RED -en havn
REM å remme strekke
REV å reve minske seil
RIE -t høyt bjelkehus til høytørking, røykehus
RIG å rige rave, svaie
RIK å rike (seg)
RIL -en gammel dans/reel, valbjørk
RIM -ma/-men stang, fjøl
RIN -et kvin, vrinsl; å rine kvine
RIT å rite tegne, risse
ROA ro -a/-en jernspon, sliping, krok,
ROE -a/-n skrå eller vannrett gjerdestav
ROR -en det å ro
ROV -et røveri
RUA ru -a/-en lo, lausull; å rue -a/-et plukke lausull fra sauene, gjøre lodden
RUE å rue plukke lausull fra sauene, gjøre lodden
RUK å ruke stable opp
RUN -et eng. stromløp, hop/masse, brak; å rune øve trolldom
RUR å rure sette rur
RUS -et tynt skall, slumptreff; -a/-en steinhop, klump
RYL -en forhøyning, hudsykdom på hester
RYR å ry drysse, kry, hogge til; -t udrøy; -en udrøyhet
RYS å ry drysse, kry, hogge til
RYT -et tut, brum, knurr; å ryte tute, brumme, knurre
RÆR rå -a/-en rær rærne stang, trestamme, mast
RØD å røde snakke
RØE -n kratt
RØL -et prat, skryt; å røle prate, skryte
RØR -a/-en kant, rand, lyske
RØT å røte slå rot (røte=rot, rotklynge)
RÅA rå -a/-en stang, trestamme, mast, råhjort, rågeit
RÅD -en rådsperson
RÅK -et treff, slump;
RÅL -et skrik, skrål; å råle skrike, skråle, grafse til seg
RÅN å råne bli rå
RÅS -a/-en gangsti, åpning, strøm

SAR -en leppeblomst, kryddeplante, krydder fra sarplantenSAV -et fiskesvfall
SEL -et seterhus; -t bred og rolig (om elv)
SIA adj./prep. sia/siden fordi
SIK -et litenbekk; -a/-en sigmyr; å sike helle, sile
SIN å sine (om ku) slutte å gi melk
SIR -en pryd; å sire pryde
SJÅ -et utstilling
SKA -en musikkstil fra Jamaica på 60-tallet, tidlig reagge
SKI å ski/skie
SKÅ -tt skrå
SLA -et hellende lende; -tt skrå hellende
SLI -et slim; -tt grisk
SLO -a/-en stålorm, horntapp, slepevei; å sloe sløye fisk
SLY -et slimaktiv væske
SLÅ -a/-en dørstenge
SNO -en fiberdreiing; -a/-en kalt luftdrag; å sno blåse sno, (om dyr) være
SOP -en bred utvidet kant
SOU -en fransk mynt (5 centimes)
SPØ -en tynn stang, stokk til pryl
STE -et ambolt, smieste; å ste/stede ta i tjeneste, feste
STI -et betennelse på øyelokkranden, fjøsstell; å stie stelle fjøse
STO -et hoppefølge med hingst; -a/-en plass for buskap
STØ -a/-en landeplass for båt
SUA su -a/-en purke, metallklump i ovn, fuge i båt
SUL -en ønskekvist; -et nærende (kjøtt)mat, (sur) melk til grøt; å sule legge klave/halsbånd på, sule opp fiskesnøre (sule=ramme til fiskesnøre)
SUR -en deig
SUT -a/-en omsorg, bekymring
SVA -et svaberg; å sva (om bark) løsne; adj. -/-e (om jord og berg) glatt
SVE -en/-et grunne; -a/-en avsvidd jordstykke
SYR å syre gjøre sur, etse med syre
SÆL -t lykkelig, salig
SÆT å sæte/såte legge høy i såter
SØM -met hesteskospiker
SØR å søre (seg) gå øver på sør (om vind)
SÅA så -a/-en skall på korn
SÅL -en stakkar
SÅT å såte/sæte legge høy i såter

TAB tab/tabb -en etikket, merkelapp
TAD -et gjødsel
TAI s. språkgruppe fra Sørøst-Asia
TAN -et løp, springing, strekking; å tane løpe, spenne ut
TAV å tave slite i filler
TEA å tee farge med tefarge
TEI å teie trevle opp
TEK -en håndlag (ha teken på), kortord for teknologi
TEL -en bunn, grunn; å tele fryse til tele
TEN å tene spenne ut skinn
TES å tese subbe med føttene
TEV -en pust, lukt; å teve puste, lukte
TID å tide (om fisk) gyte
TIK -a/-en tispe (hunnulv, -rev, -sau, -hund)
TIM å time unne
TIR -en lag av fisk i tønne, lysning; å tire ulme, tindre, flolegge fisk
TIT tit/tite -en fugl
TJO -et orvfeste (orv=ljåskaft); å tjoe rope tjo
TOA to -a/-en grønn avsats i fjellet; å toe vaske
TOK -en tosket mann (toke -a/-n tosket kvinne)
TOM -men snor, snøre
TRI -en kortord for trikloretylen (løsemiddel)
TRO -et stenger (fiskestenger), staur, taklekter
TRØ trø/trøe -a/-en kve, innhenget jordstykke
TRÅ -a/-en lengt, begjær, hardtrampet plass; -et fotsåle
TUB tub/tubb -en kortord for tuberkulose
TUR å ture feste og fylle
TVI å tvie si tvi
TYE ty -tt -e blid
TYL tyl/tyle -en kjernestang
TYP å type avgjøre type, typebestemme
TØA tøe -a/-n gjødselvæske i jord
TØE -a/-n gjødselvæske i jord
TØK adj. -t ferdig til å taes (mottas, høstes, hugges, slaktes), rask til å lære, oppvakt
TØL -en tosket mann (tøle -a/-n tosket kvinne); å tøle drøye, vente
TÅG -a/-en tæger tægene rotgrein, (rot)trevl
TÅK å tåke bli tåket
TÅL s. (et) tålmodighet (gi tål, til tåls)
TÅR å tåre bli tårer
TÅT å tåte patte, suge

UFS -en stor sei, takskjegg; -a/-en fjellknaus
UFU -en kortord for ukjent forurenser
UGG -en brodd, pigg; -et uro, engstelse; å ugge gyse, uroe
UGH interj.
UGL å ugle seg ut, spjåke seg
UHU interj.
URE å ure dekke med stein
URI -a/-en sterk uværsri
USO -en (a uso) vekselfrist, ikke angitt, men etter skikk og bruk
USS -et vas; å usse rote, vase
UTO uto/utoe -en dårlig fyr; -et dårlig anlegg

VAD -en/-et snøre, not; -et vadested
VAG å vage stå løst, svaie
VAL -en slagmark, valsted

VAN -en norrøn slags halvgud
VAV å vave vikle, surre, vase
VEA ve -et norrøn helligdom (varg i veum) (ikke ve -en rie)
VED å vede skaffe fram ved
VEI å veie veia/veiet bane vei
VIL å vile utstyre med fender (vile -en sjøu. fender)
VIM -et nykke, påfunn; å vime tulle, vingle
VIR å vire virre, vikle
VOL s. (i spill) ta alle stikk; -en styrestang
VOM å vomme (ut) få vom
VON -a/-en håp (vonbråten)
VOR vor/vorr -en morene, steinhaug
VOV -en hund; å vove voffe, bjeffe
VRÅ -en krok
VÆR å være -a/-et lukte, merke (værhår)
VØL å vøle sette i stand
VØR å vøre/vørde respektere, ense
VÅA vå -a/-en tvil, uvisshet, skade; våe -a/-en våghals
VÅD -a/-en stykke av en vev, fiskenot
VÅE -a/-en våghals
VÅK -en fugl, liten gutt, våking; -a/-en råk (åpning) i isen
VÅL -en/-et dynge, hop; -et skrik; å våle skrike, jamre
VÅR å våre bli vår

WAD en, et  forvitringsprodukt av manganførende mineral
WEB -en impregneringsstoff
WON -en myntenhet i korea
WOW -en/-et, glipp, variasjon i båndhastighet; interj

YDD å ydde  (om vekst, plante) skyte frem
YLA yl -et, yla/ylene, jamring, uling
YLE å yle, jamre, ule
YLT å yle, jamre ule
YND å ynde, like godt (en ynde= et inntagende vesen)
YNG å ynge (opp), forynge,  få til å virke yngre
YRK å yrke, arbeide
YVD å yve, kjekke seg
YVE å yve, kjekke seg

ÆRE å ære, vise ære
ÆSA æse -t, -r, -sa/-ne, langbjelke i fiskehjell
ÆSE -t, -r, -sa/-ne, langbjelke i fiskehjell

ØDE -t; å øde, ødsle bort;
ØDT øde, ødt (øyde øydt); å øde ødet/ødte ødet/ødt, ødsle bort
ØKO kortord for økologi
ØNE å øne, stirre vilt og sanseløst
ØNT å øne, stirre vilt og sanseløst
ØYK -en, øk, gamp
ØYR øyr/ør -a/-en sandbanke; å øyre fylle med grus

ÅBU -a/-en (plikt til) vedlikehald av ein leigd eigedom
ÅEN å -a/-en elv
ÅGR å ågre, drive åger (ta ublu rente/pris)
ÅKE -a/-n svette, støv i håret på husdyr
ÅTA åte -a/-en lokkemat, agn
ÅTE -a/-en lokkemat, agn
ÅTT å eie, eier, eide/eiet/åtte, eide/eiet/ått