Seriemilliardæren

Jostein Eikeland forlot en skatteregning i Norge på over 100 millioner kroner. Hans nye prosjekt, et hemmelighetsfullt energiselskap, er verdsatt til rundt 13 milliarder før det har levert ett eneste produkt. Eikeland er igjen milliardær på papiret.

Del denne saken
SAKEN HANDLER OM:
Jostein Eikeland, Alevo Group, Gjermund Cappelen, Pål Gruben, Boca Raton, batteriteknologi
En vinterdag i 2011 rusler den anonyme narkobaronen inn i lobbyen på det grandiose W Hotel på Miami Beach i USA. Gjermund Cappelen er på vinterferie, men er interessert i muligheten for å plassere inntektene fra narkotrafikken. På W møter han den norske forretningsmannen Jostein Eikeland, som har kjørt en liten time ned kysten fra sitt hus i Boca Raton. Eikeland presenterer sin nye idé. Han er i ferd med å sikre seg retten til en batteriteknologi som kan brukes til å skape store verdier. Planene om å stifte Alevo Group, var i ferd med å ta form.

Da narkobaronen ble arrestert julen 2013, var Cappelens narkomillioner som fordunstet i vintermørket. Det eneste av noe særlig verdi politiet fant i Cappelens narkoimperium, var aksjer i et eventyr som snart skulle stige raskt i verdi. 14.000 aksjer i et sveitsisk selskap: Alevo Group.

MORGENSTEMNING
Det er 28. oktober 2014, og åpning av batterifabrikken det sveitsiske selskapet Alevo Group har etablert i USA.

En romrakett har akkurat steget til værs på storskjermen i den nedlagte tobakksfabrikken. Symboltunge bilder med menn i hvite laboratoriefrakker som peker tankefullt på industrielle høyspentmaster, før Jostein Eikeland stiger ut i lyset til de rene tonene av Edvard Griegs «Morgenstemning».

– Dette er til dere, sier han, og klapper i hendene.

– I dag er en stor dag for byen Concord, for delstaten North Carolina, for USA og – selvsagt – for hele resten av verden.

Jostein Eikeland er i slaget.

– Vi skal skape masse jobber her. Vi skal ta all energien som folk produserer, fange opp det som går tapt på veien, og sprøyte det inn i nettet igjen. Vi kan redusere energikostnadene.

Det er den tidligere datagründeren Jostein Eikelands gjenoppstandelse. Han har vært milliardær på papiret før. Planene er enda mer grensesprengende, fremtiden enda mer rosenrød og teknologien enda mer genial. Skal han lykkes denne gangen?

JAGET
Jostein Eikeland er tidligere kanskje mest kjent som grunnlegger av Telecomputing tilbake på 1990-tallet. It-selskapet var verdsatt til 13 milliarder kroner på Oslo Børs, før boblen brast og kursen falt med over 90 prosent over natten.

Eikelands milliardformue ble vasket ut med skyllevannet, mens meglere og banker satt igjen med oppvasken.

Siden har Eikeland levd et omflakkende liv, i Norge, Sveits og USA, gjerne med en hale av kreditorer og sinte investorer etter seg.

Men nå er han tilbake, som frelseren for det lille lokalsamfunnet Concord.

Guvernør Pat McCrory inntar scenen i de endeløse industrilokalet, full av beundring for den norske gründeren:

– For en dag! Og da jeg kom inn hit i dag fikk jeg en diger bamseklem av Jostein. Det er som om jeg har kjent ham hele livet, sier guvernøren fra talerstolen.

Nå håper han at Eikeland skal forandre fremtiden for industrien i North Carolina.

Tobakksfabrikken. Det var stor oppstandelse i den lille byen Concord utenfor Charlotte i North Carolina da den gamle tobakksfabrikken til Philip Morris var kjøpt av Alevo for svimlende 68,5 millioner dollar, over en halv milliard kroner, i 2014. Saken fikk bred dekning i mediene, og både The Guardian, Bloomberg og Financial Times rapporterte om at Alevo-fabrikken skulle sysselsette 2500 mennesker i løpet av tre år. Etterpå, i det stille, har Alevo solgt fabrikken de kjøpte, og nå leier de kun de enorme fabrikklokalene i USA.
OPPSTANDELSEN
I det stille har Jostein Eikeland startet et nytt kapittel i sitt liv som forretningsmann.

Gjennom skatteparadisselskaper i De britiske jomfruøyene har Eikeland skaffet seg kontroll over teknologi fra et konkursrammet tysk batteriselskap. Rettighetene ble kjøpt for småpenger. Nå blir Eikelands batteriprosjekt avduket som et glitrende milliardeventyr.

Batterier svære som containere skal fange opp energi som kan lagres og flyttes rundt i strømnettet. Slik skal han skape tusenvis av arbeidsplasser i utkanten av den amerikanske storbyen Charlotte, hvor tobakksgiganten Philip Morris etterlot seg et ødeland av arbeidsledige da de stengte og dro.

Alevo Group ble registrert i et lite tettsted i fjellene i Sveits. Men historien starter i solfylte Florida.

TOP SECRET
Hovedgaten gjennom sentrum av Boca Raton er omkranset av høye palmer. Det er 30 grader i skyggen, men mørke skyer er på vei innover Florida denne dagen i slutten av mars i år.

Vi leter etter Alevos hovedkvarter i USA, og finner det i andre etasje av et kjøpesenter i Mizner Park. Her har Alevo Groups grunnlegger, eier og styreformann Jostein Eikeland sitt kontor.

Lokalene er sparsommelig innredet. En kraftig, lyshåret nordmann kommer ut fra et møterom. Han er hissig, rød i ansiktet og har brettet opp ermene på den rosa skjorten.

– Hvorfor kommer dere hit? Vi har ikke noe å si dere.

Petter Wessel Bjørnstad er Vice President i Alevo og ansvarlig for teknologien. Som Eikelands kanskje mest betrodde medhjelper og våpendrager de siste 15 årene har han en turbulent forretningsfortid bak seg, i flere selskaper som enten er slått konkurs eller blitt tvangsoppløst.

– Dette er et satellittkontor. Vårt hovedkontor ligger i Sveits, sier nordmannen.

Hit til Florida går strømmen av penger fra investorer som har satset på Eikelands batterieventyr. Her er flere av grunnleggerens personlige selskaper registrert. Eikeland, derimot, er tilsynelatende ingen steder.

– Hvor er egentlig Eikeland?

Nordmannen svarer aldri.

En uke senere kom det trusselbrev fra en advokat i Miami. Alevo vil saksøke og anmelde DN for «trespassing» – inntrengning på privat eiendom – etter besøket på Alevos hovedkvarter. Passende straff for å oppsøke selskapet er fem års fengsel eller bøter i millionklassen, mener advokaten.

USA-kontoret. DN ble truet med anmeldelse for «trespassing» da avisen oppsøkte Alevos kontorer i et kjøpesenter i Mizner Park i sentrum av Boca Raton.
«THE HOLY GRAIL»
Det er et enormt hemmelighetskremmeri rundt Alevos batteriteknologi. Selv mener selskapet at det har oppdaget «The Holy Grail» innen batteriteknologi – et evighetsbatteri som ikke har noen ulemper.

Med superrask respons, stor kapasitet og lang levetid skal Alevo overgå selv store og seriøse aktører som Tesla, LG, Samsung og AES.

Batteriene. Alevo skal sette tusenvis av små batterier sammen i containerstore batteripakker, kalt «Gridbank».

Tusenvis av små batterier skal settes inn i containerstore batteripakker, kalt «Gridbank» som kan brukes til å effektivisere hele elektrisitetsnettet, og til å lagre energi fra fornybare kilder. Lagring av energi fra fornybare kilder, er sett på som nøkkelen til å frigjøre verden fra bruken av fossil energi. Derfor har alt fra store batteriselskaper til USAs energidepartement forsket i årevis for å finne metoder som virker. Nå hevder Jostein Eikeland at Alevo har en unik teknologi, som er «overlegen alle andre når det gjelder sikkerhet og levetid».

Hemmeligheten – den «hemmelige sausen» – blir beskrevet som en elektrolytt som ikke blir varm når batteriet lades, og ikke kan ta fyr eller eksplodere.

I en selskapspresentasjon beskriver Alevo det på følgende måte: «Patenterte rettigheter og «black box technology» sikrer tilsammen Alevos egenutviklede «hemmelige saus».

Det hele er så hemmelig at selskapet ikke har vist frem en eneste fungerende Gridbank for offentligheten. Ei heller har selskapet vist frem tester eller uavhengige forsøk som viser at teknologien virkelig fungerer slik den er presentert.

Et viktig dokument Alevo bruker til å overbevise investorer, en 19-siders rapport fra konsulentselskapet Accenture, er basert utelukkende på data konsulentselskapet har fått fra Alevo.

Så langt må markedet stole på Alevos egne påstander. Og de voktes som statshemmeligheter.

– Den ene hånden skal ikke vite hva den andre gjør, sier den tidligere pr-mannen og nå styremedlem i Alevo, Eric Cameron.

– Vi har en fabrikk i Sveits som lager «den hemmelige sausen», og en i USA som setter sammen batteriene. Ingen kjenner det fulle bildet, sier han.

Han forteller om hvordan en delegasjon ledet av Eikeland ble stoppet i døren på fabrikken.

– Ikke engang Jostein Eikeland slipper inn på fabrikken i Sveits. Og han er styreformann, sier Cameron nesten litt stolt.

Hva som skjer inne i den svarte boksen vet bare de få innvidde.

Like lite gjennomsiktig er selskapsstrukturen.

EN LABYRINT
Alevo Group SA er registrert i en liten landsby i fjellene utenfor Genève, mens det amerikanske datterselskapet Alevo Inc er registrert i den hermetisk lukkede delstaten Delaware. Ingen av dem viser frem offentlige regnskaper eller hvem som er investorer i selskapet.

Men de store pengestrømmene går ikke nødvendigvis via Sveits eller USA. I stedet har en stor mengde av pengene til Alevo blitt sendt direkte til Jostein Eikelands personlige pengebinge på Tortola på De britiske jomfruøyene: selskapet Clydemont Finance Ltd.

Dit har norske investorer, som Gjermund Cappelen, sendt store pengesummer som lån til Jostein Eikeland.

Ifølge en bekreftelse fra revisorselskapet Ernst & Young i Drammen, sendte 16 investorer tilsammen 33 millioner dollar til Tortola, som lån til Eikeland, allerede før Alevo ble opprettet.

Som tilbakebetaling har de fått en liten andel av Eikelands aksjer i Alevo.

Opplegget rundt disse transaksjonene på flere hundre millioner kroner, er komplisert og hemmelighetsfullt akkurat som alle opplysninger om batteriene Alevo Group sier de lager.

Hvor ble disse pengene av?

Noe av det ble brukt til å investere i aksjer i selskapet som utviklet Alevos batteriteknologi, Fortu Powercell.

Men resten, rundt 200 millioner kroner?

– De er brukt til lønn, utviklingskostnader og andre løpende driftskostnader i oppstartsperioden, sier Eikelands advokat, Kyrre Eggen i advokatfirmaet CLP, i en redegjørelse til DN.

Hverken Eikeland eller Alevo har ønsket å dokumentere dette. Ikke engang Alevos aksjonærer får fullt innsyn i selskapets pengebruk.

Hvem er egentlig aksjonærer i selskapet?

– Det er ikke offentlig, sier styremedlem Eric Cameron.

– Dere kan kanskje gi oss de ti største?

– Beklager. Sånn er sveitsisk sekretesse.

Det handler om å få penger inn, men betale mest mulig med aksjer. Slik blir pengene der de skal, nemlig i din egen lomme
PER-ERIK BJERTNÆS finansmann og Eikelands tidligere mentor og samarbeidspartner
MENTOREN
En sølvgrå Jaguar står parkert på tunet på gården mellom Ski og Enebakk.

En ærverdig mann i begynnelsen av 70-årene står på trappen. Det grå håret er bakoverstrøket og den lyseblå skjorten er nystrøket.

Per-Erik Bjertnæs viser vei inn i stuen. I taket henger det en enorm lysekrone, møblene er gullmalte, over sofaen henger et leopardskinn, en gave fra presidenten i Mosambik, Samora Machel.

Bjertnæs var for mange år siden en suksessrik finansmann med base i Sveits og gode kontakter over hele verden, spesielt i Saudi-Arabia.

– Jostein ble som en sønn for meg, sier han.

Mentoren. I sitt hjem på den ærverdige gården utenfor Oslo, forteller Per-Erik Bjertnæs om hvordan han for mange år siden var suksessrik finansmann med base i Sveits. Og om hvordan han fikk han en ung Jostein Eikeland til å fronte sine forretninger da han gikk personlig konkurs på 90-tallet. – Jeg formet ham, og lærte ham alt jeg kunne, sier han. Foto: Gøran Skaalmo
På begynnelsen av 90-tallet ble Bjertnæs slått personlig konkurs i Norge og trengte en person som kunne fronte hans forretninger. Valget falt på Jostein Eikeland som da var 25 år.

– Først engasjerte jeg ham, senere ble vi partnere. Vi var sammen nesten hver dag i 13 år, forteller Bjertnæs.

Bjertnæs hjalp blant annet Eikeland med å skaffe de første pengene til hans første store prosjekt, Telecomputing.

– Han var en glup gutt. Jeg formet ham, og lærte ham alt jeg kunne.

Bjertnæs’ suksessoppskrift var et finansieringssystem han selv hadde utviklet. Han kalte det «Cashba», for «cash and barter». Det handler om å forhåndsselge varer og tjenester, og bruke inntektene til oppbyggingen av selskapet. Slik lærte han Eikeland hvordan et lite selskap kan bli stort på kort tid.

– En metode er å utstede flest mulig aksjer til lavest mulig pris, sier Bjertnæs.

– Så må han selv kontrollere mesteparten av aksjene. Kontrollen over selskapet er viktig, for da kan man selv sette verdien på aksjene for å få tilgang til kapital.

Alevos 14 millioner aksjer er pålydende 0,01 sveitsiske franc.

I det siste er disse solgt til investorer for 120 franc. Altså 12.000 ganger pålydende.

– Det handler om å få penger inn, men betale mest mulig med aksjer. Slik blir pengene der de skal, nemlig i din egen lomme.

Bjertnæs humrer.

– Det er lett å holde et prosjekt gående så lenge det er penger i omløp. Straks det mangler penger, vil selskapet gå konkurs eller bli tvangsoppløst. Underveis kan man likevel ha tjent masse penger, sier Bjertnæs.

– Dette er jo ikke ulovlig, men det kan misbrukes. Jostein har tidligere vist at han både er for utålmodig og for grådig.

Senere gikk forholdet mellom de to surt. Bjertnæs sier han har tapt et hundretall millioner kroner i Jostein Eikelands prosjekter. En av sakene ble etterforsket av svensk Økokrim, men endte med å bli lagt bort.

– Jeg dokumenterte overfor Ekobrott at jeg ikke hadde gjort noe som var lovstridig, skriver Jostein Eikeland til DN.

Bjertnæs kaster et blikk ut av vinduet. Helsen er sviktende. Han er bitter på sin tidligere partner.

– Hvis du vil skjønne hvordan Jostein Eikeland opererer, så må du snakke med han som hadde ideen bak Tønsberg Magnesium Group.

MAGNESIUMFABRIKKEN
På andre siden av bordet på en restaurant i Oslo sitter Ulf Foldvik. Ingeniøren som var med på å starte Tønsberg Magnesium Group, hadde en god idé.

– Jeg fant en måte å støpe magnesium på som var raskere og billigere enn den tradisjonelle. Ingen trodde vi kunne gjøre det, men det kunne vi, sier Ulf Foldvik.

Foldvik ville revolusjonere magnesiumindustrien. Jostein Eikeland ble interessert og stilte opp med penger. De startet TMGI på tuftene av det eldgamle Tønsberg Presstøperi, og snart var de på vei mot børshimmelen.

– Han tutet oss ørene fulle av store planer og at vi skulle bli millionærer, sier ingeniøren.

Eikelands mangeårige partner Petter Wessel Bjørnstad ble sjef i selskapet.

Ingeniøren. «Det kostet Eikeland ingenting å stå på en scene i USA og blære seg om teknologien, men egentlig skjønte han ingenting av den», sier Ulf Foldvik som var produksjonsdirektør i TMGI.

Mens produksjonsdirektør Foldvik og folkene i Tønsberg jobbet med å bygge fabrikk og sette sammen støpeformer, reiste Eikeland verden rundt for å skryte av det.

– Det kostet ham ingenting å stå på en scene i USA og blære seg om teknologien, men egentlig skjønte han ingenting av den, sier Foldvik.

AKSJEKARUSELLEN
Snart gikk aksjekarusellen i vill fart, og selskapet ble verdsatt til to milliarder kroner.

Magnesiumproduksjonen gikk det dårligere med.

– Vi hadde ordre og oppdrag i bøtter og spann, men klarte ikke å levere på noe av det. For da hadde Jostein brukt pengene på noe annet, sier Foldvik.

– Men der har du Jostein, han løper så fort at ingenting henger sammen.

Eikeland hadde blant annet kjøpt opp fabrikker i Mexico og Polen. Foldvik sier han ikke engang ble informert.

I Tønsberg ble stemningen stadig dårligere. De ansatte fikk ikke lønn, det fantes ikke penger å fullføre noe som helst.

Samtidig var kontrasten til sjefene stor. Eikeland kjøpte seg strandvilla på Nøtterøy, til rekordpris i Vestfold, mens direktør Petter Wessel Bjørnstad kjørte rundt i Jaguar.

– Hver gang det kom inn penger fra investorer, dukket det opp store krav fra kretsen rundt Jostein som måtte dekkes, forteller Torstein Hallaråker, som var innleid som økonomisk controller i TMGI.

Etterhvert fikk controlleren dårligere og dårligere smak i munnen.

– Det skjedde så mye. Jeg kunne ikke være med på sånt. Så jeg sluttet, sier den tidligere internrevisoren.

Eikeland skriver via sin advokat, Kyrre Eggen, at han ikke kjenner seg igjen i påstandene fra sine tidligere ansatte:

– Finansieringen var en stor utfordring da vi fikk større ordrer enn vi klarte å levere på. I samme periode beveget materialkosten seg så mye at det gjorde det meget vanskelig å finne finansiering. Dette medførte trang økonomi, sier Eikeland om denne perioden.

Jostein Eikeland er uenig i påstanden om at han og ledelsen i TMGI brukte penger på andre ting enn selskapet:

– Ikke utover det som vi på det tidspunktet mente var best for selskapet, skriver han i dag.

I 2007 begynte bekymringen for hvordan det egentlig gikk med TMGI for alvor å spre seg. I svenske medier dukket det opp stadig nye beskyldninger om uryddig aksjeomsetning og kursmanipulasjon i selskapet. Aksjekursen raste og milliardverdier forduftet i stor fart. Det svenske finanstilsynet undersøkte aksjehandelen i selskapet, men ingen ble tiltalt.

HØYT SPILL
I mai 2008 gikk TMGI dundrende konkurs med over 300 millioner kroner i udekket gjeld.

Eikeland hadde likevel fått ut penger av TMGI for kjøp av «tekniske rettigheter», og aksjer i et polsk selskap, ifølge borapporten.

Den svenske bobestyreren Claes Göran Westerberg fant at 46 millioner svenske kroner ble utbetalt til Eikelands selskap i Sveits, Estatia AG, før konkursen.

– Det kan konstateres at selskapet ikke fikk noen synlig motytelse for disse betalingene, skriver bobestyrer Westerberg i sin redegjørelse.

Overføringene ble foretatt av administrerende direktør Petter Wessel Bjørnstad, bak ryggen på styret TMGI, ifølge borapporten.

– Pengene ble utbetalt av meg på instruks fra selskapets styreformann Jostein Eikeland. Motytelsen var aksjer i selskapet NTP, sier Bjørnstad.

Snart gikk Eikelands selskap Estatia AG like fullt konkurs.

Også det svenske meglerhuset Carnegie Investment Bank gikk konkurs i kjølvannet av TMGI-kollapsen. Blant annet som følge av tap på flere hundre millioner kroner som var lånt til TMGI.

SLAGMARKEN
Carnegies advokater gikk manngard i den norske skjærgården i kjølvannet av konkursen. Eikelands 22-millioners villa på Nøtterøy ble tvangssolgt, det samme ble Eikelands private øy, Tronderøya, i Blindleia.

Tvangssalget. Eikelands villa på Nøtterøy ble tvangssolgt i 2009. Foto: Pål Terje Støtvig

Banken jaktet desperat på eiendeler som kunne dekke opp for tapene, men inndrivingen av gjelden var ikke så lett. Flere banker hadde pant i eiendommene, Meglerhuset Platou hadde pant på 20 millioner kroner etter at Eikeland hadde uoppgjorte aksjehandler, og DNB hadde pant på 25 millioner kroner etter at Eikeland ved to anledninger fikk millioner inn på kontoen ved «feiloverføringer».

Eikeland opplyser til DN at begge disse sakene ble gjort opp eller forlikt.

Etter alle konkursene var Eikeland tilsynelatende strippet for verdier da han forlot Norge.

Bak ham lå det en slagmark av tvangssalg, konkurser og frustrerte investorer.

EN MYSTISK AKSJEPOST
Kort tid etter møtet med narkobaron Gjermund Cappelen i Miami 2011, dukket Eikeland opp hos den tyske batteriforskeren Günther Hambitzer.

Hambitzer hadde forsket nesten hele sitt voksne liv på en batteriteknologi som var banebrytende. Under Hambitzers ledelse hadde Fortu laget et lite batteri som kunne lades 50.000 ganger uten å tape effekt, og som ikke opphetes ved lading.

Teknologien virker. Å ta den opp til kommer­siell størrelse og masseproduksjon er den kompliserte delen
GÜNTHER HAMBITZER tysk batteriforsker
– Teknologien virker. Å ta den opp til kommersiell størrelse og masseproduksjon er den kompliserte delen, sier Hambitzer.

Ti doktorgrader er tatt på prosjektet, som har vært case-studium på Harvard. Hambitzers patenter og rettigheter var lagt inn i selskapet Fortu Powercell A, men nå kranglet aksjonærene.

Jostein Eikeland sa han ville hjelpe Hambitzer videre.

Et brev fra DLA Piper, et av verdens største advokatfirmaer, fremstilte Eikeland som om han kontrollerte verdier for over en milliard kroner i skatteparadiset De britiske jomfruøyene.

Brevet fra DLA Piper

– Jeg fikk en advokatbekreftelse fra DLA Piper. Der går advokat Eide god for at Eikeland kontrollerer milliardverdier, sier Hambitzer.

Notatet er merket «strictly private and confidential», og «by hand only», og utstedt av advokatfirmaet DLA Piper.

«Basert på informasjon som er gjort tilgjengelig for meg gjennom mitt arbeid for Clydemont Finance Ltd, anslår jeg at netto likvide eiendeler i Clydemont Finance Ltd og andre selskaper kontrollert av Mr. Jostein Eikeland, overstiger 150–200 millioner Euro», skrev DLA-advokat Tord Eide i notatet i april 2011.

Basert på forsikringene fra DLA Piper inngikk Hambitzer en avtale om å overlate aksjemajoriteten i Fortu Powercell til Clydemont Finance Ltd, et selskap Jostein Eikeland hadde opprettet på De britiske jomfruøyene.

Med Eikeland som hovedaksjonær gikk Fortu raskt konkurs.

«Selskapet er i en likviditetskrise, som skyldes at Alevo har unnlatt å betale inn sin andel av det konvertible lånet, tross gjentatte løfter», heter det i et brev til aksjonærene i Fortu.

Fortu var finansiert med en halv milliard kroner fra blant annet ett av verdens største venturefond, Kleiner Perkins. Men nå var kassen tom. Fortu gikk konkurs.

Eikeland sikret seg de patenterte rettighetene til batteriteknologien på billigsalg fra konkursboet, for bare 350.000 euro.

Eikeland gikk nå under radaren i flere år, før han høsten 2014 plutselig dukket opp på scenen i en fabrikk i North Carolina, som batterigründer.

TOBAKKSFABRIKKEN
Den gamle tobakksfabrikken utenfor Concord i North Carolina hadde stått tom siden 2009. I oktober 2014 kom meldingen som fikk lokalsamfunnet og myndigheter til å juble, den gigantiske fabrikken på 3,5 millioner kvadratmeter, var endelig solgt.

Selskapet Victory Industrial Park LLC med adresse i Boca Raton i Florida hadde signert kjøpekontrakten, men først et halvt år senere ble det kjent at det var den norske finansmannen Jostein Eikeland og hans batteriselskap Alevo Group som hadde slått kloa i den enorme eiendommen. Prisen på fabrikken var 68,5 millioner dollar eller omtrent 500 millioner kroner.

«Alevo skal skape 500 arbeidsplasser de neste 12 månedene, 2500 de neste tre årene, og til slutt sysselsette 6000 arbeidere», het det i lokalpressen.

Det sto også at anonyme sveitsiske investorer skulle bruke en milliard dollar på å skape liv i den nedlagte fabrikken.

Men allerede før Alevo Group SA ble etablert i Sveits sommeren 2012, hadde Eikeland i det stille startet arbeidet med å skaffe kapital i Norge via et advokatkontor hos DLA Piper i Oslo.

Grafikk: Eikelands verden
Grafikken er basert på offentlig tilgjengelige dokumenter i Norge, Sveits og USA, samt interne Alevo-dokumenter.
(Denne grafikken vil ikke være synlig hvis du leser saken på en mobiltelefon)


EN PYRAMIDE OG EN PENGEINNKREVER
I DLA Piper sørget Eikelands høyt betrodde forretningsadvokat gjennom mange år, Tord Eide, for at over flere titall millioner kroner kom inn til DLA Pipers klientkonto, og ble videreformidlet til Eikelands selskap på Jomfruøyene.

Sensommeren 2011 tikket det inn penger fra Asia på DLA Pipers klientkonto i Norge. Avsenderen var pyramideselskapet Unaico i Hong Kong, men pengene kom litt herfra og litt derfra.

Unaico er en pyramide som opererte i Østen og Øst-Europa, og var styrt av nordmenn. Myndighetene i en rekke land har advart mot at pyramiden er ulovlig, blant disse Slovenia, Sverige, Kina og Pakistan. Dokumenter DN har, viser at fem millioner euro ble overført fra Unaico til Clydemont via DLA Pipers klientkonto. For dette skulle pyramiden få 12 prosent rente inntil lånet ble konvertert til aksjer.

– Det var full åpenhet om at Unaico var långiveren, skriver advokat Kyrre Eggen i en epost til DN. Han representerer både Alevo Group og Jostein Eikeland personlig.

I et komplisert avtaleverk skulle alle tilbakebetalingene fra Eikeland gå til et stråselskap i England, og ikke til den kontroversielle pyramiden. Dermed blir det utstedt aksjer for flere titall millioner kroner til et tomt selskap i England. Gjennom fire ledd med stråmenn og fullmaktshavere, blir det nærmest umulig å spore hvor pengene egentlig kommer fra.

Pyramide. Rune Evensen, sjef i selskapet Unaico.

– Min korte kommentar er: «ingen kommentar», skriver pyramidetopp Rune Evensen til DN.

Det er han som har signert låneavtalen mellom Unaico og Jostein Eikeland.

Eikelands advokat, Kyrre Eggen, skriver til DN at Unaico er et «Multi level marketingfirma», og det ikke er grunnlag for å påstå at pengene burde vært sjekket med tanke på hvitvasking.

– Selskapet hadde ingen av pyramideselskapenes karakteristikker, skriver Eggen i en epost.

DLA Piper vil ikke kommentere betalingene.

– Hva gjelder spørsmål som relaterer seg til mulig hvitvasking av midler knyttet til konkrete transaksjoner for nåværende og tidligere klienter gjelder lovpålagt taushetsplikt, sier sjef for DLA Piper i Norge, Johan Ratvik til DN.

Les dokumentaren om Unaico: Nordens mest erfarne pyramidebyggere

Et annet norsk selskap som eier en stor aksjepost i Alevo, er selskapet Cavaletto. DNs dokumentasjon viser at Cavaletto eier aksjer som i dag er verdt så mye som 50 millioner kroner.

Selskapet var tidligere eid av Dag Verner Eriksen, en mann uten inntekt og formue, som er dømt blant annet for bedrageri og korrupsjon. Han har også vært innblandet i flere konkurser. Men mest kjent er han nok som pengeinnkrever. Selskapet er i dag eid av hans samboer.

Eikeland hevder aksjene stammer fra en tilbakebetaling av lån til samboeren på cirka to millioner kroner:

– Som motytelse fikk hun disse aksjene fra Eikeland, skriver advokat Eggen.

Eriksens samboer ønsker ikke å snakke med DN.

– Ingen kommentar, er alt Dag Verner Eriksen vil si om aksjeposten i Alevo.

Minst to andre personer, som i dag sitter fengslet for alvorlig kriminalitet, har kontrollert aksjer i Alevo, enten som ledd i kompliserte låneforhold eller byttehandler. Mye av dette foregikk med interne overføringer i DNBs utenlandsdepot.

– Alevo kjenner ikke til handlene på DNBs depot, skriver advokat Kyrre Eggen til DN.

NARKO OG AKSJER
Det var vinterferie i Norge da Gjermund Cappelen sjekket inn på Philippe Starck-hotellet Delano på South Beach.

Dette var første gang Cappelen og Eikeland møtes, men gjennom en felles bekjent hadde Eikeland allerede lånt penger av narkobaronen. Cappelen har tidligere vært investor i Eikelands magnesiumselskap TMGI.

Tilstede var også Alevo-direktør og investorkontakt Hans Othar Blix. Blix sier han ikke kjente Cappelen.

– Jeg trodde han var en eiendomsinvestor, han satt stort sett bare stille og hørte på, sier Blix om møtet med Cappelen i Miami.

Men etter møtet på W Hotel fikk det økonomiske samarbeidet nye ben å gå på. Flere pengetransaksjoner fløy nå frem og tilbake over Atlanteren mellom Eikeland og Cappelen. Rett etter møtet på Hotell W lånte Eikeland for eksempel 400.000 kroner av Cappelen. Og i løpet av våren går det 1,8 millioner kroner andre veien – fra Eikeland i USA til Cappelen.

Møteplassen. Her, på luksushotellet Hotell W på Miami Beach, møtte Jostein Eikeland narkobaronen Gjermund Cappelen i februar 2011.

Stadig flere transaksjoner, i kompliserte omveier, som gjør det vanskelig å se hvem som er opphavet til pengene.

Alle transaksjonene gikk via advokatkontoret DLA Piper.

Burde ikke hvitvaskingsalarmen ha gått for lenge siden?

– Vi kan ikke kommentere slike forhold, sier Ratvik i DLA.

Det var jeg som førte Cappelen og Eikeland sammen i Miami. Det stemmer
PÅL GRUBEN soner fengselsdom for hvitvasking
EDDERKOPPEN
Berg fengsel, utenfor Tønsberg.

– Det var jeg som førte Cappelen og Eikeland sammen i Miami. Det stemmer, sier Pål Gruben.

– Vi hadde et møte på et par timer hvor Eikeland og Blix presenterte selskapet, forteller Gruben.

Mannen som introduserte seriegründeren og finansmannen Jostein Eikeland med narkobaronen Gjermund Cappelen soner en dom for hvitvasking av 24 millioner kroner.

Mellommannen. Det var Pål Gruben som satt opp møtet mellom Gjermund Cappelen og Jostein Eikeland. Han sier han har jobbet med å skaffe penger til Eikelands prosjekter.

Etter å ha tjent seg søkkrik på Jostein Eikelands Telecomputing, sa Gruben opp jobben sin i som it-sjef i DNB Markets, og ble en alliert med Eikeland.

– Siden da har jeg har først og fremst jobbet med å skaffe investorer og penger til Eikelands prosjekter, sier han.

Noen år senere ble Pål Gruben kjent med Gjermund Cappelen. Etterhvert begynte også de et samarbeid, hvor Pål Gruben opererte som en slags økonomisjef for Cappelen. Dette pågikk altså parallelt med at han hjalp Eikeland med å hente inn penger til forskjellige prosjekter.

Alevo og Eikelands advokat Kyrre Eggen benektet først all kjennskap til Gruben, men i en senere epost til DN opplyser Alevo at Gruben likevel jobbet for Eikeland og hans selskap Clydemont:

– De var kun snakk om enkeltjobber som ble gjort i en periode som ligger flere år tilbake.

STRENGE RUTINER
Året etter at Jostein Eikeland og Gjermund Cappelen møttes i Miami ble narkobaronen aksjonær i Alevo. Cappelen hadde 14.498 aksjer, og basert på den offisielle kursen var disse verdt rundt seks millioner kroner den gang.

Investoren. I tiltalen mot narkobaronen Gjermund Cappelen fra februar i år, har statsadvokaten en påstand om inndragning av noen millioner kroner i cash, smykker og klokker for noen millioner, et Munch-maleri og Alevo-aksjer for om lag 13 millioner kroner. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix

Ifølge Eikelands advokat, Kyrre Eggen i advokatfirmaet Wiersholm, ble aksjene betalt gjennom en serie kompliserte mellomregninger mellom Eikeland, Cappelen og den svenske pornokongen Berth Milton.

– Jeg har aldri skyldt Cappelen noen penger, så den trekantoperasjonen fremstår for meg som et finansielt knep for å hvitvaske narkopenger, sier Berth Milton til DN.

Uansett gikk 14.498 aksjer rett inn i Cappelens hvite økonomi, og noe ble overført til hans aksjeselskap Gecco Eiendom som vakkert hvitvaskede verdier.

Advokat Eggen sier Eikeland ikke visste at Cappelen var narkotikasmugler.

– Det er derfor intet grunnlag for noen påstand om at Alevo eller Eikeland har bidratt til hvitvasking av penger, skriver Eggen.

Eikeland stolte på vurderingene til DLA Piper.

Gjermund Cappelen vil be om unnskyldning for de problemer han har skapt for Jostein Eikeland og Alevo
BENEDICT DE VIBE advokat
– Vi har sannsynligvis bransjens strengeste rutiner for hvitvaskingskontroll, sier DLA Pipers daglige leder, Johan Ratvik til DN.

– Hverken Jostein Eikeland eller noen andre i Alevo visste at jeg drev med hasjimport, sier Cappelen gjennom sin advokat Benedict de Vibe.

– Gjermund Cappelen vil be om unnskyldning for de problemer han har skapt for Jostein Eikeland og Alevo, sier de Vibe.

Tidligere DLA-advokat Tord Eide bekrefter at han har vært i avhør og gitt opplysninger til politiet i Cappelen-saken.

Nå er aksjene i Alevo beslaglagt av politiet, som utbytte av Cappelens kriminalitet.

Les dokumentar: Slik hvitvasket Gjermund Cappelen narkopenger

TO MAPPER
Motorveien slynger seg oppover de sveitsiske alpene fra enden av Genève-sjøen. Hvis man ser nøye etter, kan man se det lille tettstedet Saint Maurice passere, et bitte lite sentrum med en kolonialforretning og en baker som betjener de 4000 innbyggerne. Her ligger selskapsregisteret for den nedre delen av Valais-dalen.

Kontordamen viser vei til arkivrommet, som bugner av mapper med papirdokumenter. Digitaliseringen har ikke nådd Saint Maurice.

– Oh yes, Alevo Group. Det kjenner vi godt, sier hun, ler, og drar to tykke mapper ut av hyllene.

De fleste dokumentene er signert av en nordmann, den tidligere advokaten Ola Toftegaard-Hox.

Forsvareren. Tidligere advokat Ola Toftegaard-Hox har forsvart Eikeland i mange av hans private kontroverser opp gjennom årene.

«Jeg er ikke daglig leder i Alevo Norge. Ei heller i styret. Videre henvendelser fra deg vil ikke bli besvart.», skriver han i en sms til DN.

Etter at kretsen rundt hvitvaskingsdømte Pål Gruben var med på å finansiere oppstarten av Alevo, har selskapet de siste par årene solgt haugevis av aksjer til rike, aldrende investorer i Sveits.

I mappene ligger dokumentasjonen på at Alevo har hentet inn et milliardbeløp i kroner fra den gråhårede eliten i velstående pensjonistghettoer som Crans Montana og Lausanne.

Eikeland og hans medhjelpere har valgt å hente inn pengene som lån, som deretter blir konvertert til aksjer på stadig stigende kurser. Papirarbeidet er gjort av den tidligere advokaten Ola Toftegaard-Hox, og inneholder detaljerte navnelister over investorer.

Selv om Alevo hevder det er straffbart å offentliggjøre aksjonærer i det sveitsiske selskapet, har selskapsregisteret full kontroll.

Like før jul i 2013 utstedte Alevo Group 34.090 aksjer til Pierangelo Bottinelli. Bottinelli hadde lånt en million sveitserfranc til Alevo, og nå fikk han aksjer som oppgjør.

Bottinelli er en styrtrik investor og eier i klokkeprodusenten Audemars Piguet. Men viktigere enn det, han har sitt eget meglerhus, Quaker Securities, som ligger i Nyon, en av de velstående forstedene til Genève.

Bottinelli får aksjer verdsatt til 33 sveitserfranc. Etterpå får de øvrige ansatte i Quaker kjøpe aksjer, men nå er kursen 80 franc. Og når aksjekarusellen har fått så stor fart at kundene får være med, er prisen 120 franc per aksje.

Vips, så er aksjekursen pumpet opp til det firedobbelte, og Alevo Group er verdt mange milliarder kroner.

Bottinelli selv har hatt en verdistigning på nesten 30 millioner kroner.

MR. BOTTINELLI
Vi ringer til Quaker Securities i Nyon.

– Yes, Bottinelli!

Han tar telefonen på tredje ring.

– Jeg tror kursen er 170 dollar per aksje nå. Men jeg må sjekke med grunnleggeren, Jostein Eikeland, om han har aksjer å selge nå. Jeg ringer deg tilbake.

Bottinelli er pratsom. Han har kjent Eikeland i mange år, og de har gjort handler før.

Alevos advokat Kyrre Eggen bekrefter at selskapet har bistått Alevo.

«Alevo fikk bistand fra Quaker Securities i finansieringen av Alevo. Quaker Securities er et velrenommert firma som kjenner Alevo meget godt», skriver Eggen i en epost til DN.

Men meglerhuset Bottinelli er frontfigur for, er ikke egentlig et meglerhus i det hele tatt.

En talsmann for FINMA, finanstilsynet i Sveits, skriver til DN at Quaker Securities ikke har lisens til å drive aksjemegling.

– Jeg kan ikke svare på om de har hatt det tidligere, eller om det er noen åpen etterforskning mot Quaker, sier talsmannen.

Papirene fra selskapsregisteret viser at Eikeland og Bottinelli har solgt aksjer i bøtter og spann til rike familier i Genève-området. Mange er åpenbart i nettverket til Bottinelli. En summering viser at denne gruppen har investert over 100 millioner franc – nærmere en milliard kroner – i Alevo Group. Blant investorene er enken etter en av Frankrikes mektigste banktopper, diktatoren Ferdinand Marcos’ bankkontakt i Sveits, og toppsjefer i klokkehuset Audemars Piguet.

Pierangelo Bottinelli ringer aldri tilbake.

I en epost til DN opplyser advokat Kyrre Eggen at grunnleggeren av Quaker Securities, Pierangelo Bottinelli, har mottatt gratis aksjer i Alevo fra Jostein Eikeland:

«Bottinelli hjalp Eikeland i startfasen etter TMGI konkursen og som en av dem som har ydt bistand til Eikeland, har han fått noen gratisaksjer».

På oppfordring fra Alevo har Quaker gitt følgende kommentar:

«Quaker har ikke markedsført Alevo-aksjene, men lagt til rette for at vårt nettverk skulle ha tilgang til å investere i Alevo, når de selv etterspurte dette. Investorene har deretter gjennomført handlene direkte med Alevo. Vi har ikke mottatt betaling fra Alevo, ei heller gratis aksjer i selskapet. […] Ingen aksjer ble solgt fra Jostein via Quaker».

Sveits er de lukkede dørers land. Men selv i Sveits har offentligheten sine kikkhull.

GENERALFORSAMLINGEN
Mars 2016: En østeuropeisk jente med hvitt miniskjørt retter på håret og nikker kort til conciergen. Novotel i Genève ligger i bakevja noen kvartaler fra finanshusene og de fancy hotellene langs sjøen – i et strøk der afrikanske og østeuropeiske kvinner tilbyr sine tjenester. Markedet er strålende, det er bilmesse i byen. Heisen går ustanselig.

I baren sitter et knippe norske forretningsmenn og tar morgenkaffen. Hans Othar Blix har fløyet over fra Florida. Advokat Tord Eide har hoppet over gjerdet fra DLA Piper, og blitt ansatt som juridisk direktør i Alevo. Eric Cameron, den tidligere redaktøren og PR-mannen er kommet fra Oslo. Han skal velges inn i styret i Alevo Group.

Pr-mannen. På generalforsamlingen i Genève ble den tidligere pr-mannen Eric Cameron valgt inn i Alevos styre. Foto:  Dagens Næringsliv

Konsernadvokaten. Tord Eide sluttet som partner i det internasjonale advokatfirmaet DLA Piper for å jobbe for Alevo. Foto:  Dagens Næringsliv

Investorkontakten. Hans Othar Blix tok turen over Atlanteren fra Florida for å være med på generalforsamlingen i Genève Foto:  Dagens Næringsliv
Så stopper en liten Mercedes på utsiden. Jostein Eikeland har et stort skjerf surret rundt halsen. Forkjølelsen gjør at han ikke kan snakke til de fremmøtte aksjonærene på Alevo Groups generalforsamling. Tord Eide tar ordet. Han feier effektivt gjennom agendaen.

Generalforsamlingen. En regnfull dag i mars var det generalforsamling i Alevo Group SA på Novotel i Genève. På dette tidspunktet var Jostein Eikeland både styreformann og konsernsjef. Per Dybwad (til høyre), som er bosatt i Verbier i Sveits, har senere overtatt som daglig leder for selskapet.
De 15–20 aksjonærene som har tatt seg bryet med å møte opp har få spørsmål. I løpet av 23 minutter har forsamlingen endret statuttene i selskapet og valgt et nytt styre, helt kontrollert av hovedaksjonær Jostein Eikeland. Medlemmene er foruten Cameron og Eikeland, eksilnordmannen Per Heiberg Dybwad og den amerikanske rådgiveren Harrison Wellford.

Det nye styret begynner med å godkjenne at en halv milliard kroner i gjeld skal konverteres til aksjer i Alevo. Det meste av pengene kommer fra anonyme selskaper registrert på Tortola, med forretningsadresser på Kypros, Cayman-øyene eller Singapore.

ALEVO-STYRET I GENÈVE
Den som har lånt ut mest penger, er styreformann Jostein Eikeland.

Alevo Group skylder nesten 200 millioner kroner til Eikeland.

– Eikeland har, etter hva Alevo kjenner til, lånt disse pengene med sikkerhet i Alevos aksjer. Det er med andre ord tale om penger fra en ekstern långiver til Eikeland som er skutt inn i Alevo fra Eikeland, hvor långiveren har sikkerhet i aksjene for sitt lån til Eikeland, skriver advokat Kyrre Eggen til DN.

Det er ikke første gang Alevo låner penger av Eikeland. De siste par årene har Alevo Group stått i gjeld til Eikeland en rekke ganger. Han har fått tilbakebetalt over en halv milliard kroner. Alt sammen er konvertert til aksjer i selskapet.

Aksjonærene utveksler høfligheter på hotelltrappen og forsvinner raskt hver til sitt.

Lunsjen. Etter generalforsamlingen vandret den harde kjernen i Alevo Group noen hundre meter til restauranten L’Entrecôte Couronnée sentralt i Genève. Fra venstre direktør Harrison Wellford, Jostein Eikeland, Per Dybwad, Hans Othar Blix (med ryggen til), Eric Cameron (med lue), Tord Eide, to kvinnelige medarbeidere og finansdirektør Larus Arnarson. Styret hadde her nettopp godkjent at en halv milliard kroner i gjeld skulle konverteres til aksjer i Alevo.
SUPERCOMPUTER
Noe av det Alevo har brukt mye penger på, er å kjøpe ting fra Eikeland selv.

Til nettstedet Greentech Media har Alevo opplyst at de har brukt 100 millioner dollar på å utvikle en supercomputer som analyserer energimarkedet i datterselskapet Alevo Analytics.

Det er et tall jeg ikke helt kjenner igjen. Kan det være fremtidige budsjetter?
HANS OTHAR BLIX Alevos direktør
– Det er et tall jeg ikke kjenner helt igjen. Kan det være fremtidige budsjetter, spør Alevo-direktør Hans Othar Blix på spørsmål fra DN.

Avtaledokumenter viser at Alevo kjøpte Alevo Analytics av Eikeland selv. Den gang het selskapet Data Scientia. Alevo betalte 30 millioner dollar for å overta det av Eikeland og vennene hans. Altså nærmere 250 millioner kroner. Jostein Eikeland fikk cirka 170 millioner kroner av dette i form av Alevo-aksjer til sitt selskap på Jomfruøyene. Hans gode venner og nære medarbeidere Blix og Petter Wessel Bjørnstad fikk aksjer for 24 millioner kroner hver i samme slengen.

Utvandret. Petter Wessel Bjørnstad (i rosa skjorte) har akkurat spist lunsj i sentrum av Boca Raton og er på vei tilbake til Alevo-kontoret. Bjørnstad, som har vært involvert i mange av Jostein Eikeland prosjekter, fikk aksjer for 24 millioner kroner da Alevo kjøpte it-selskapet hans.
Det var ikke første gangen Alevo kjøpte eiendeler fra Eikeland.

I 2012 kjøpte Alevo rettighetene til en batteridrevet buss. Victory Truck and Bus Company var i en kort periode selskapets viktigste forretningsidé. Selgeren var igjen Eikelands skatteparadisselskap.

En «Asset purchase agreement» viser at Alevo Group SA kjøpte åndsverk, varemerker, kontrakter og rettigheter til batteridrevne skolebusser, for ti millioner sveitserfranc – mer enn 80 millioner kroner – fra Eikeland og hans selskap Clydemont Finance Ltd på Jomfruøyene. Alle disse rettighetene er senere forkastet som «yesterdays news».

– Det var en tidlig og tilbakelagt fase av selskapet, sier styremedlem Eric Cameron om buss-ideen.

DEN HEMMELIGE OPPSKRIFTEN
Tåken ligger som en klam hånd over en gammel finérfabrikk som ligger på et jorde i Martigny, en søvnig by mellom Genève og Verbier i Sveits. Det er mars i år.

På taket av den brungule murbygningen er det plassert et provisorisk skilt med Alevo på. Noen biler står på utsiden. Dette er altså adressen til holdingselskapet Alevo Group SA, selskapet som er verdsatt til mange milliarder kroner, og skal revolusjonere verden og forandre energimarkedet og strømnettet med batterier. Det er også her i denne alpedalen de skal lage den ikke-organiske elektrolytten som skal brukes i Alevos batterier. Elektrolytten som blir kalt «The secret sauce», eller «The Holy Grail», og som er så hemmelig at ikke engang gründer, styreformann, største eier Jostein Eikeland får komme inn og se.

«The Holy Grail». På denne fabrikken i Martigny i Sveits lager Alevo den hemmelige elektrolytten. Foto: Knut Gjernes
En ingeniør med gul vest kommer ut av bygningen.

– Hvor mange personer er det som jobber på fabrikken?

– Det har jeg ikke lov til å si, du må snakke med sjefen, sier mannen og rusler videre på vei mot byen.

Men hvorfor er det så stille på fabrikken i Martigny? Kilder på fabrikken sier det er stillstand i produksjonen av elektrolytten fordi det ikke lages batterier på fabrikken i USA. Det er i USA de skal lage selve batteriene og sette de sammen i store containere, såkalte Gridbanker.

OPPFINNEREN
Den som kanskje kjenner Alevos batteriteknologi best, er oppfinneren.

Professor Günther Hambitzer venter i resepsjonen sammen med en bekjent han stoler på. Hotellet ligger i en teknologipark utenfor Bonn i Tyskland. Han foretrekker å møtes på et offentlig sted, trygt og anonymt.

Oppfinneren. Etter en konkurs overtok Eikeland livsverket til den tyske batteriforskeren Günther Hambitzer. Foto: Gøran Skaalmo

Hambitzer har sett på bilder og video fra fabrikken i USA.

– Jeg kan ikke se at de har fuktighetskontrollerte rom for produksjonen, og dette er noe eksperter er enige om er essensielt for å lykkes med produksjon av Li-Ion-batterier.

Fuktighet i det kjemiske systemet kan ifølge Hambitzer få flere negative konsekvenser. Selv om de tørker elektrodene i ukevis etterpå, vil det kunne få negative følger.

Han peker på det han mener er flere elementære feil i Alevos fabrikkoppsett, som er ødeleggende for det batteriet han designet.

– Jeg vil nesten utelukke at de kan få til industriell produksjon, med mindre de har endret på batteriet eller produksjonssystemet, sier han.

Alevo mener Hambitzer tar feil:

– Det er uansvarlig å tro at slike vurderinger kan gjøres ut fra video og foto fra fabrikken, skriver Alan Greenshields, Alevos tekniske sjef.

Greenshields skriver til DN at Hambitzers kunnskap om batteriproduksjon er «utdatert».

– Hambitzer er en forsker, som aldri har jobbet utenfor laboratoriet, og har ingen erfaring med industriell produksjon av batterier. Hans meninger må ses i lys av dette.

Selv om Alevo er tuftet på Hambitzers patenterte teknologi, mener selskapet at det har kommet videre uten ham.

– Alevo har senere funnet løsninger som ikke er basert på Hambitzers teknologi, skriver advokat Eggen i en epost.

DN ble invitert til å besøke Alevos fabrikk i juni i år. Da fikk avisen bare ta bilder fra bestemte vinkler og steder og ingen dokumentasjon ble lagt frem.

Teknisk sjef Greenshields bekrefter at det ikke er bygget tørrom å lage batteriene i:

– Vi har funnet en produksjonsmetode hvor tørratmosfære ikke er nødvendig. Vi vil ikke fremlegge denne, da det er en forretningshemmelighet. Vil dere seriøst at vi skal gi dere detaljer om dette? Da er du i tilfelle ukvalifisert til å vurdere nyskapende teknologi. Jeg foreslår at dere spør hva Microsoft planlegger å lansere i stedet. Ærlig talt: Det er grenser for hvor dumme spørsmål (selv en journalist) kan stille.

ADVOKATKONTORET PÅ AKER BRYGGE
Heisen går opp i etasjene på Aker Brygge. Alevo Norway as – et datterselskap av det sveitsiske morselskapet – har sin adresse her.

I det luftige atriet kan man se inn i advokatkontorene hos DLA Piper.

– Det kommer noe post hit som blir hentet av Tord Eide, men selskapet har ikke noe kontor her, sier resepsjonisten.

I alle transaksjoner som har skjedd med norske investorer går advokatfirmaet DLA Piper igjen som en rød tråd. At troverdigheten til et stort internasjonalt advokatfirma har spilt en nøkkelrolle i Jostein Eikelands nye liv, er det ingen tvil om.

– Alt har gått via DLA Piper. At advokatfirmaet var involvert var avgjørende for at jeg valgte å investere i Alevo, sier aksjonæren Ingolv Hageberg.

Han satset sparepengene på Eikeland.

Det samme gjelder den kjente norske fotografen Morten Qvale som har brukt en god slump penger på Alevo-aksjer. Han tok beslutningen etter et møte med advokat Tord Eide, som tidligere jobbet og har vært partner i DLA Piper, og som nå jobber som konsernadvokat i Alevo.

– Jeg har vært i møter hvor de har presentert selskapet, jeg kaster jo ikke penger ut av vinduet. Det er svære greier dette her, det er ikke noen lekebedrift, sier han.

– Har du sett noe prospekt, fått noe årsregnskap eller noe annet skriftlig materiale fra selskapet?

– Nei, det har jeg ikke, men jeg stoler jo på det de forteller meg, sier fotografen.

At man stoler på et stort, amerikansk advokatfirma er ikke så rart.

«NETTO LIKVIDE EIENDELER»
Det samme gjorde batteriforsker Günther Hambitzer, da han overlot kontrollen over sitt livsverk til Jostein Eikeland.

Han trodde virkelig at «netto likvide eiendeler i Clydemont Finance Ltd og andre selskaper kontrollert av Mr. Jostein Eikeland, oversteg 150–200 millioner Euro», som DLA-advokat Tord Eide skrev i notatet i 2011.

På dette tidspunktet var Alevo Group ikke engang stiftet.

Nå sier advokat Eide at Hambitzer har misforstått:

– Dokumentet sier ingenting om Eikelands soliditet. Det uttrykker ikke engang at selskapene Eikeland kontrollerer har positiv egenkapital.

Også DLA Piper sier at bekreftelsen ikke kunne leses slik Hambitzer gjorde.

«Dokumentet er ingen bekreftelse på at det eksisterer verdier i et navngitt selskap», skriver daglig leder Johan Ratvik i en epost til DN.

DN har bedt om en oversikt over hva milliardverdiene som er beskrevet i dokumentet besto av. Dette har hverken Eikeland eller DLA Piper ønsket å gjøre rede for.

Ingen av dem har svart på hva som egentlig var formålet med dokumentet.

At Eikeland rådet over slike verdier, visste ingen.

I hvert fall ikke kemneren.

NULL PRODUKSJON
Investorer har til nå skutt inn mer enn 2,5 milliarder kroner i Alevo. Og prisen er høy. For disse pengene har investorene fått mindre enn 25 prosent av selskapet. Alevo er i dag verdsatt til 13 milliarder kroner, hvis man legger siste registrerte emisjon på 120 sveitserfranc til grunn. Det til tross for at selskapet fortsatt har til gode å levere sin første Gridbank fra fabrikken i USA.

Alevo har full oversikt over dette, men det er privat og konfidensiell informasjon som ikke kan publiseres i en avis
KYRRE EGGEN Jostein Eikelands advokat
Jostein Eikeland eide mesteparten av aksjene da Alevo ble opprettet. Senere har han solgt Alevo-aksjer for flere hundre millioner kroner. DN har gjentatte ganger bedt Eikeland om opplysninger om hvor mange aksjer han har solgt, og til hvilken pris.

Dokumentasjon DN har tilgang på, viser at Eikeland har solgt mellom 1,5 og tre millioner aksjer i Alevo. Hvis man legger en aksjekurs på bare 70 dollar til grunn som en gjennomsnittspris, har altså Eikeland solgt aksjer for mellom 750 millioner og 1,5 milliarder kroner.

– Alevo har full oversikt over dette, men det er privat og konfidensiell informasjon som ikke kan publiseres i en avis. En deling av en slik oversikt vil også være i strid med sveitsisk lov, skriver advokat Eggen til DN.

Han vil heller ikke opplyse hvor mange aksjer Eikeland eier i dag.

Den månedlige oppdateringen på Alevos hjemmeside om fremdriften i selskapet, stoppet opp i juli 2015. Da sto det: «Alevo continues to work hard preparing for Gridbank manufacturing». Etter har det vært stille. Ett år senere er statusen den samme:

– Den første Gridbanken vil bli sendt fra fabrikken senere i år, skriver Eggen på vegne av Alevo i en epost til DN.

Det er nøyaktig det samme som Alevo sa for 20 måneder siden – i januar 2015.

På fabrikken i Concord er det ikke så hektisk som de fremstilte det på åpningen i 2014. De 500 arbeidsplassene som skulle være besatt ved inngangen til 2016, er ikke blitt til virkelighet.

Igår sendte Alevo ut en pressemelding der det fremgår at selskapets første «Gridbank assembly unit» er sendt fra fabrikken i USA til en av selskapets partnere for testing.

Denne pressemeldingen om Gridbank-testing sendte Alevo ut torsdag

Det lokale arbeidskontoret, som samarbeider med Alevo om å ansette arbeidere, vil ikke kommentere hvordan det går.

Status på produksjonen er høyst uklar.

– Produksjonen er stor nok til å dekke behovet for battericeller på det nåværende tidspunkt, er det Alevos advokat, Kyrre Eggen, vil si om det.

Ifølge Eggen skal industriell produksjonshastighet oppnås i fjerde kvartal i år.

FRISKE PENGER
I USA sitter flere leverandører til Alevos batterifabrikk på nåler. De sliter med å få betalt for arbeidet sitt. Tidligere i vår måtte de gå rettens vei for å få oppgjør for flere måneders arbeid.

– Vi er en familiebedrift. Hvis dette går galt, så kan vi tape mye av det vi har bygget opp, fortalte en av leverandørene til DN før sommeren.

– Vi har fått tilbake halvparten nå, så under tvil fortsetter vi oppdraget for dem. Alevo har sagt at de skal ha en stor emisjon i Skandinavia nå i sommer, så vi får vente og se.

Alevo opplyser via sin advokat Kyrre Eggen at selskapet har hentet inn 800 millioner kroner i et konvertibelt lån i sommer «fra eksisterende aksjonærer», som ikke kan identifiseres på grunn av sveitsisk lov.

ALLE JAKTER
Da Eikeland forlot Norge, skyldte han nærmere 70 millioner kroner i skatt.

Skattekravet fra 2007 er nå vokst til 117 millioner kroner med renter og purringer. Dette viser offentlige dokumenter. Kemneren i Oslo bekrefter at dette sannsynligvis er det største skattekravet i Oslo per dags dato. Kravet ble senest tinglyst i 2014. Eikelands advokat, Kyrre Eggen, bestrider likevel at norske myndigheter har noe skattekrav mot Jostein Eikeland.

I offentlige sveitsiske registre er det registrert betalingskrav mot Jostein Eikeland for 12 millioner sveitsiske franc, tilsvarende rundt 100 millioner kroner, ifølge en utskrift fra april i år.

Blant annet har tidligere SAS-sjef Janne Carlzon registrert et offentlig krav mot Eikeland, som stammer fra 2006.

– Det gjelder gjenkjøpsavtaler for aksjer, forteller en ordknapp Carlzon til DN.

Den svenske pornokongen Berth Milton har også meldt inn et omstridt krav flere titall millioner kroner, fra 2011.

Også på en leilighet Eikeland eier i Tønsberg, er det tinglyst krav på et titall millioner kroner fra en norsk forretningsmann.

Alt skyldes gammel moro og tidligere fallitter.

Men hvor kan pengene innkreves? Hvor er Jostein Eikeland og hans verdier egentlig? Kreditorene klør seg i hodet.

– Jostein Eikeland har bopel i Sveits, sier styremedlem Eric Cameron i Alevo til DN.

Er nå det så sikkert?

BOCA BLING
Båten glir sakte inn i kanalen mellom husrekkene i det som kalles «Sun and Surf Club Community». Vi er i Boca Raton, ikke langt fra Alevos kontorer i Florida. Spreke fartsmonstre og små yachter ligger langs bryggene. Innerst i kanalen finner vi Jostein Eikelands prangende «McMansion» – en nyere villa i faux-renessansestil med palmetrær på gressflekken mot veien. I båtheisen henger en fire-millioners Bahama Boats fiske-speedbåt med 1700 hestekrefter. Turkis, med tre utenbordsmotorer i matchende farge. I de fire garasjene er det plass til Eikelands bilpark, en Tesla, en Porsche, en BMW, og en Mercedes. De dyreste modellene, selvsagt. Springvannet sildrer i bassenget.


EIKELANDS HUS I FLORIDA
Huset er verdsatt til 45 millioner kroner. Det står på et selskap eid av Eikeland som heter 787 Marble Way LLC.

Ding dong. Treffer vi Jostein Eikeland?

– Han er bortreist. Han er kanskje hjemme om fem uker.

Det er fru Eikeland som står i døren.

– Har du et telefonnummer til ham?

– Han skifter telefoner hele tiden når han er ute og reiser.

Eikeland har takket nei til en rekke intervjuforespørsler de siste månedene. Han vil hverken møte eller snakke med DN.

- - -

Alevo har sendt denne kommentaren til DN om bedriftens virksomhet:

«Alevo vil sterkt understreke at DNs påstander baserer seg på en underliggende påstand om at Alevos virksomhet er «luft» uten substans. Alevo vil på det sterkeste ta avstand fra en slik ærekrenkende påstand. Alevo vil understreke at selskapet har hentet inn ca 200.000.000 CHF i egenkapital fra meget profesjonelle investorer som sammen med sine profesjonelle rådgivere har gjennomført grundige prosesser i forhold til selskapets dokumenter, teknologi, marked, leverandører etc., før investeringer har skjedd. At Alevo har maktet å hente inn så betydelig mengde egenkapital fra profesjonelle investorer […], demonstrerer etter Alevos syn med tydelighet at DNs underliggende påstand om at Alevos virksomhet er «luft» uten substans, er feilaktig.»

Våpendragerne. Jostein Eikeland har ikke ønsket å stille til intervju. Istedenfor sendte han og Alevo to advokater og to pr-rådgivere i møte med DN. Fra venstre: advokat Kyrre Eggen, Wiersholm-advokat Magnus N. Snellingen, Alevos engelske pr-rådgiver Julian Tanner og Hans-Christian Vadseth fra First House.
Testing pågår

Alevo mener de testene som er foretatt av selskapets batterier vier at selskapet er i stand til å produsere battericeller som lever opp til selskapets løfter om ytelse og levetid.

DNV GL skal utføre en større test på Alevos batterier, og en foreløpig del av testen ble frigitt igår.

– Denne rapporten fra DNV underbygger at Alevos teknologi fungerer i samsvar med hva Alevo har kommunisert til markedet, skriver advokat Kyrre Eggen i CLP til DN.

Av rapporten fremgår det at DNV har besøkt Alevos forskningssenter i Bruchsal, Tyskland, men ikke sett på produksjonen fra Alevos fabrikk i USA.

«Den foreløpige konklusjonen er at Alevo har implementert en pålitelig, grundig og presis kvalitetskontroll i produksjonen av forskningsceller», er konklusjonen i DNVs rapport.

DNV tar forbehold om at dette kan endre seg: «Endelig konklusjon kan avvike fra denne foreløpige konklusjonen.»

DN har spurt DNV hva testen kan si om Alevos produksjon av batterier i USA. Til dette svarer Jillis Raadschelder, som leder DNV GLs avdeling for fornybar energi og lagring dette:

– Det tekniske vurderingen er av R&D-fasilitetene i Bruchsal – og bare det. Andre produksjonssteder er utenfor vårt mandat.

Foreløpig er åtte battericeller testet gjennom 250 ladesykluser. Det går 14.000 celler i én Gridbank, og disse skal ifølge Alevo ha levetid på 50.000 ladesykluser. Det er for tidlig å konkludere om selve batteriene, heter det i den foreløpige rapporten.

DNV GL opplyser at testen vil være ferdig i desember.

Alevo fremholder at også det tyske researchinstituttet ZSW har testet Alevos teknologi «med svært positivt resultat». Rapporten skal være bestilt av en investor og Alevo ønsker ikke at data fra denne rapporten skal publiseres da det er konkurranse-sensitivt.

– Alevo vil understreke at selskapet har hentet inn ca 200.000.000 CHF i egenkapital fra meget profesjonelle investorer som sammen med sine profesjonelle rådgivere har gjennomført grundige prosesser i forhold til selskapets dokumenter, teknologi, marked, leverandører etc, før investeringer har skjedd, skriver selskapets advokat Kyrre Eggen.

Også en tidligere test fra Intertek, om batterienes transportegenskaper med hensyn til vibrasjoner, kollisjoner og trykk, er utført på celler produsert i Tyskland.

I en pressemelding fredag offentliggjorde Alevo at den første «Gridbank Assembly Unit» er frigitt til «Factory Acceptance Testing» hos partneren Parker Hannifin i USA.

Denne enheten skal senere sendes til den lille byen Lewes i Delaware, for å bli installert i byens strømforsyning.

– Det er ikke bestemt når vi får den, men vi regner med at vi er i mål før januar 2017, sier Darrin Gordon, sjef for Lewes Board for Public Works i en epost til DN.

Ifølge Alevos advokat Kyrre Eggen har kommersiell testproduksjonen vært i gang i flere uker på Alevos fabrikk i USA.

– Det produseres daglig et betydelig antall celler for å levere på inngåtte kommersielle kontrakter, skriver Eggen til DN.