Advertisement
Not a member of Pastebin yet?
Sign Up,
it unlocks many cool features!
- VG+ ARTIKKEL
- Oppblåst mage? Dette gjør du feil
- Oppblåst mage, urolige tarmer, hyppige toalettbesøk eller full brems i systemet. Mange nordmenn har problemer med magen, men få vet hvordan de skal bli kvitt dem.
- Pluss content
- Live Vedeler Nilsen
- 11. august 2017
- Etter nesten hvert eneste måltid blåser magen seg opp som en ballong. Du må løpe til do flere ganger om dagen, og enten renner det helt ukontrollert, eller du blir sittende og presse i det som kjennes som timer uten at det kommer noe. Noen ganger lager magen flaue lyder eller knyter seg sammen og skaper ubehag.
- Kjenner du deg igjen i noen av disse symptomene? Du er ikke alene.
- 5 viktige tips
- De fleste nordmenn opplever magetrøbbel fra tid til annen. Ifølge mageguiden.no har 500 000 nordmenn magetrøbbel til enhver tid.
- Hvis man ofte har oppblåst mage, er det særlig én ting som kan hjelpe, sier ernæringsfysiolog Kristine Møller:
- – En av de viktigste grunnene til at du har oppblåst mage kan være at du ikke promper nok. Mange holder inne mye luft.
- Å ikke ta seg tid til å spise skikkelig er også en kilde til mye mageproblemer. Møller tror mange nordmenn er for dårlige til å sette seg ned og slappe av mens de spiser.
- Les også: Ser gravid ut med «Foodbaby»
- – Man spiser kanskje på farten eller gjør noe parallelt fordi man har dårlig tid. Da kan magen bli litt stresset. Noen spiser for raskt, eller tar seg ikke tid til å gå på do i løpet av dagen.
- Unge kvinner rammes
- En stressende hverdag kan altså føre til mye magetrøbbel. Dette er grunnen til at særlig unge kvinner sliter mye med oppblåst mage, mener Møller.
- – Mange unge kvinner stresser mye og tar på seg mange arbeidsoppgaver. De tar seg ikke tid til å slappe av, gå på do og spise ordentlig.
- Mange har nok opplevd å sette seg på do uten at noe skjer. Da er det viktig å ikke gi opp, forteller Møller.
- Leste du denne? Knuste slankemytene – gikk ned 80 kilo
- – Mitt tips er å ta med seg mobilen inn på do og vente til det skjer noe. Hvis man utsetter det, kan det ofte bli verre.
- LUFT: For mange er luft i magen et problem som går igjen. Årsaken kan faktisk være at man ikke promper nok. Foto: ISTOCK
- Til dem som synes det er flaut å bæsje på skolen eller jobben, har Møller flere tips:
- – Et triks er å holde seg for ørene og innbille seg at ingen andre hører heller. Andre ting man kan gjøre er å legge papir i skåla så det ikke spruter sånn når man bæsjer, finne et handikaptoalett eller et annet toalett som ingen bruker, og passe på å gå på do før man skal på skolen.
- Trening er også et viktig virkemiddel i kampen mot oppblåst mage. Å holde seg i fysisk aktivitet hjelper både mot dårlig fordøyelse og stress, ifølge ernæringsfysiologen.
- Kan være irritabel tarm
- Dersom ingen av disse triksene hjelper, kan det være du lider av det som kalles «irritabel tarm». Det er en forstyrrelse i tarmens funksjon som kan føre til magesmerter, ubehag, oppblåsthet og forstyrret avføringsmønster med diaré eller forstoppelse.
- Ifølge Norsk Helseinformatikk har mellom ti og 15 prosent av befolkningen periodevise symptomer på irritabel tarm.
- Rammer hver tredje norske mann: Derfor er magefettet så farlig
- Det er ikke farlig å ha irritabel tarm, men det kan være veldig ubehagelig. Hvis man har prøvd de vanlige tipsene uten at det hjelper, kan du be legen din henvise deg til en ernæringsfysiolog. Han eller hun kan hjelpe deg med en såkalt fodmap-diett, som tester ut en rekke karbohydrater som mange ikke fordøyer så bra.
- FAKTA
- – Men dette bør gjøres i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog for å sørge for at man ikke ekskluderer flere matvarer enn det som er nødvendig og at man får erstattet de med noe som ikke gir smerter, sier Møller.
- Slik unngår du luft i magen
- Noen promper ikke nok, andre opplever kanskje at de promper altfor mye. Ifølge ernæringsfysiolog Kristine Møller er det ingen oppskrift på hvordan man unngår luft i magen – vi tåler ulike typer matvarer.
- Men hvis du vil prøve deg fram, kan du forsøke å kutte ned på noen av disse matvarene, som ifølge mageguiden.no kan føre til luft i magen:
- Bønner. Hvis du legger dem i bløt over natten, reduserer du risikoen for at bønnene gir deg en mage i ulage.
- Grønnsaker. Inneholder den samme sukkerarten som bønner, og kan særlig i rå form føre til luftig mage.
- Frukt. Inneholder fruktose, en sukkerart som kan være vanskelig å fordøye.
- Meieriprodukter. Inneholder laktose, som de fleste mennesker har problemer med å fordøye skikkelig. Hvis man er laktoseintolerant og spiser melkeprodukter, kan man utvikle luft i magen, føle ubehag eller bli magesyke.
- Maissirup. Inneholder høye nivåer av fruktose, som kan føre til luft i magen.
- Fullkorn. Kan inneholde ufordøyelige karbohydrater som gjør at du promper. Hvis du ønsker å justere fiberinntaket, bør det gjøres gradvis og forsiktig slik at systemet får tid til å justere seg.
- Sorbitol. Ofte brukt som kunstig søtningsmiddel i tyggegummi og andre sukkerfrie matvarer, og er vanskelig å fordøye.
- Tyggegummi. Kan rett og slett gi deg luft i magen fordi du svelger mye luft når du tygger tyggis.
- Brus. Når du svelger luftboblene i brusen, må du enten rape eller prompe for å få det ut igjen.
- Kjøtt. Proteinrike matvarer trenger ikke å føre til luft i magen, men det er ikke lettfordøyelig, og da får bakteriene mer tid til å produsere gasser i tarmen. Tarmen produserer også svovel, noe som gir prompen ekstra vond lukt.
- Fodmap
- FODMAP: Oversikt hentet fra Helsedirektoratet.
- Matvarene under viser varer med lav FODMAP. Anbefalt maks inntak per dag er indikert i gram (g).
- Grønnsaker: Agurk (65 g), alfalfa spirer (20 g), artisjokk (hermetisk) (30 g), aspargesbønner (120 g), aubergine (40 g), avokado (20 g), brokkoli (50 g), bønnespirer (50 g), fennikel (100 g), gulrot (60 g), gresskar hokkaido (60 g), gresskar butternut (30 g), kålrot (100 g), mais (40 g), mangold (sølvbete) (115 g), noriark (2 stk.), okra (100 g), oliven (sorte og grønne) (60 g), paprika (grønn) (100 g), paprika (rød) (50 g), pastinakk (60 g), potet (120 g), purre (grønn del) (100 g), rosenkål (115 g), reddik (40 g), rødbete (20 g), savoykål/savoy cabbage (35 g), bok choy/ pak choy (160 g), ekebladsalat (35 g), eskarollsalat/endive (40 g), ruccola (35 g), spinat (150 g), sellerirot (35 g), squash (100 g), søtpotet (70 g), tomat (120 g), vannkastanjer (55 g), vårløk (grønn del) (1 bunt).
- Frukt og bær: Ananas (140 g), appelsin (130 g), banan (100 g), cantaloupemelon (160 g), dragefrukt (330 g), druer (150 g), durian (100 g), granateple (40 g), grapefrukt (80 g), honningmelon (135 g), kaktusfiken (165 g), kiwi (150 g), klementin (85 g), papaya (140 g), pasjonsfrukt (100 g), rabarbra (130 g), rambutan (30 g), sitronsaft (1 ss), stjernefrukt (94 g), blåbær (60 g), bringebær (90 g), jordbær (140 g).
- Mel, korn og pasta: Havre, bokhvete, mais/polenta, ris, quinoa, spelt*, brød, pasta og kornvarer som er glutenfrie og/eller basert på de nevnte kornsortene.
- Melk, meieriprodukter og alternativ til melk: Laktosefri melk, laktosefri yoghurt, laktosefri fløte, laktosefri rømme, laktosefri kesam, faste hvite oster (norvegia og lignende), lagrede hvite oster (som brie, camembert, roquefort), cottage cheese (4 ss), mozzarella, chèvre, feta, kokosmelk, soyamelk av soyaprotein, rismelk, iskrem basert på laktosefri melk/fløte, eller sorbé og saftis.
- Søtning: Sukker (sukrose), glukose (druesukker), sirup, lønnesirup, rismalt, søtstoff som ikke ender på – ol, stevia, aspartam.
- *Spelt: Inneholder mindre fruktaner enn hvetemel, men er likevel ikke fruktanfritt. En del tåler spelt godt, og kan erstatte hvetemel med speltmel. Det har vist seg at surdeigsbrød av spelt har lavere fruktaninnhold på grunn av at gjæringsprosessen i surdeigen bryter ned noe av fruktanenen. Velg i stedet de andre alternativene til kornproduktene dersom du opplever at du ikke tåler speltmel.
- Kilder: Norsk Helseinformatikk, Helsedirektoratet
Advertisement
Add Comment
Please, Sign In to add comment
Advertisement