Som noen har fått med seg, de fleste sikkert ikke, møtte jeg da fyren bak - som sikkert en hel del nå har funnet ut navnet til men nok om sånnt, fyren har da aldri gjort meg noe (jeg ikke ba om) - Black Book bloggen, Dantè.

Vi møttes i sentrale Oslo en serdeles grå dag og gikk på lete-ekspedisjon for så å snuble over en bar vi gikk inn på. Småprat og meget små mengder alkohol, koselig nok. Han skulle ringe en kjenning og høre om noe som ikke egentlig er relevant for denne historien, og desto mer jeg hørte av samtalen, desto mer kjent virket personen i den andre enden. Endte opp med at vi - altså meg og kameraten, gjennom Dantè, hørte om hverandre. Og fannt ut at joda, vi er ganske godt bekjente. Dere kan jo gjette hva det betyr. Lettere spesiellt, men da jeg senere fikk en melding hvor det sto "Det er ikke kleint asså, vi dømmer ikke." holdt jeg på å le meg ihjel. "Som om du kunne dømme meg hvis du ville." Dere ville vært enige med meg kjente dere denne fyren, så bare nikk og smil, le om dere vil. For oss var det i alle fall heller komisk.

Moving along, han spurte meg om jeg var up for it, og jeg svarte jo da ja. Sjansen til å se om noen er den de gir seg ut for å være kan jeg jo ikke la gå. Jeg hadde gått rundt og vært snille, sarkastiske meg hele ettermiddagen, og det latet til å bringe frem litt agressivitet, eller irritasjon. For all del.

"Ikke snakk sånn til meg, jeg blir sint."
"Mhh, så forferdelig" eller noe i den retning var som regel svaret mitt når hva mine små kommentarer fikk ham til å føle ble bragt opp. Åh, som jeg elsker å få reaksjoner.

Vi fant veien hjem til meg etter litt, og med en gang vi var inne begynte leken. Unnskyld meg, med min hukommelse husker jeg sikkert ting i feil rekkefølge, men jeg skal i alle fall si dere alt jeg husker så godt jeg kan. (Unnskyld så mye hvis det er fornermende å bli glemt så fort...)

Vel inne og av med yttertøy fikk jeg streng beskjed om å kle av meg alt. Jeg må da gjøre som mesteren sier, lydige lille meg, så det tok ikke lange tiden før klærne var av og jeg var i hans kontroll. Hans ord, min lov - slik jeg liker det. Snart nok lå jeg på sengen, og allerede nå blir det uklart. Jeg klarer ikke for livet av meg huske rekkefølgen på hva som hendte, merkelig irriterende.

Men ja. Jeg sugde ham, han knullet meg. I en par forskjellige stillinger begge deler. Jeg begynner å få litt sansen for å ha hodet over sengekanten når jeg suger, gjør det litt... anneledes? Men jeg må inrømme at brekningsrefleksen slo inn en par ganger ja, må nok øve den opp ennå mer. Det er en ting som irriterer meg, jeg pleide ikke ha noen form for slike refleks over hodet frem til for et halvt år siden eller så...

Mellom å bli tatt bakfra, missjonær, meg på topp og suging fikk jeg også på to punkter beskjed om at jeg hadde 1 minutt (hver av gangene) til å gjøre det jeg ønsket. Første gang ville jeg komme, jeg lengtet etter det - men det gikk ikke. På noe punkt i løpet av akten. Andre gang valgte jeg heller å suge ham igjen, jeg begynner faktisk å like det ganske godt. (Jeg husker hvordan jeg som liten tenkte det måtte være det ekleste man kunne gjøre, og at slikt skulle jeg aldri begynne med... Som ting forandrer seg med tiden, haha.)

Det var et helt greit ligg, ikke i seg selv noe som stakk seg ut - men det som forandret på saken var jo at han faktisk turte, i motsetning til de andre guttene jeg har vært borti, å være virkelig hardhendt. Kvelning og slag så det holdt. Så jeg fortsatt har merker på lår, bryst og nærmest usynlig på halsen. Men neida, Dantè, inget nytt synlig dagen derpå, og spesielt sår var jeg heller ikke. Jeg kunne sikkert latt det gå lengre, men da måtte jeg stolt mer på den som administrerte slagene, jeg har mine grenser. (Min egen merkelige) Logikk sitter hardt i, den lar meg ikke være i fred.

Det er et problem jeg har. Slag, bitt og så videre merker jeg akkurat når det hender, kanskje noen sekunder etter, men så er all sensasjon borte. Det som gjorde at jeg til slutt så det var nok var at når du får repetetive slag, uansett hvor svake eller sterke... så blir du sår, og det svir. Jeg sa nei fordi jeg ikke ville ha verdens største blåmerke til dagen etter, jeg kunne nok godt ha tatt hardere slag. As for kveling - det slår inn frykt der og da, men pusten min er stanset, men med en gang jeg er fri er alt bra. Jeg skulle ønske disse tingene kunne vare litt lengre. At det sve mer i vaken av slag. At redselen og den deilige følelsen av kvelningen satt igjen litt lengre. Et annet problem er at de fleste hannkjønn later til å tro at jeg ikke tåler noe. De er redde for å skade meg fordi det ser ut som om jeg kommer til å, hva? Knuses som ei porselensdukke? De burde bare vite, jeg er så langt fra porselen at det er latterlig.

Så ja, som sagt, jeg likte veldig godt hvor hardhendt han var, hvor submissiv jeg ble. Deilig å bli tatt kontroll over, straffet på den måten for dagens ulydigheter. Utover det, fairly average. Når jeg tenker meg om har jeg blitt bedre dominert før. Dominert så til de grader at til og med mitt opprørske instinkt gav inn, hvilket skal litt til selv om det ikke nødvendigvis virker slik. Men det var av an gutt jeg stoler mer på og som vet nøyaktig hva han skal gjøre.

Forresten, telefon-kjenningen er nevnt på bloggen, så kan dere lete dere frem.

Når alt er så tåkete som det er av selve akten orker jeg ikke gå mer i detalj. Jeg skylder på at hodet mitt ble smelt inn i veggen en par eller fler ganger, selv om den egentlige grunnen sikkert er så simpel som at jeg har forferdelig hukommelse til vanlig.