Advertisement
Guest User

Untitled

a guest
Dec 13th, 2011
2,680
Never
Not a member of Pastebin yet? Sign Up, it unlocks many cool features!
text 28.35 KB | None
  1. Samfunnsfagprøve 15/12-11
  2.  
  3. KAPITTEL 1 ( SIDE 15-22 ):
  4.  
  5. -Utenfor eller innenfor fellesskapet? Alle fellesskap trekker grenser omkring seg selv, og det er skapt på en
  6. slik måte at ikke alle kan delta. For at noen skal være utenfor, må også noen være utenfor. Eks: Hadde det ikke eksistert jenter, hadde det ikke vært vits å kalle noen for gutter.
  7. -På endel språk finnes det to elle flere betydninger som dekker det norske begrepet «vi». Feks: Vi som er her nå. Eller «det store vi» som «vi nordmenn» eller «vi muslimer».
  8. -Identitetsfellesskap = En følelse av samhørighet blant en gruppe mennesker som mener de har noe til felles som skiller dem fra andre.
  9. -Et hvert identitetsfellesskap legger vekt på likhet innad og forskjell utad. «Vi» i gruppen er like, «de andre» er så forskjellige fra oss at de naturlig faller utenfor.
  10. -Noen situasjoner er bosted det viktigste, andre situasjoner er alder det viktigste.
  11. -En viktig grense trekkes gjennom nordmenn og utlendinger.
  12. -Uenighet om hva det vil å å være norsk.
  13. -Felleskap er ikke et uskyldig og enkelt tema. (noen mener man må ha norskfødte oldeforeldre for å være ekte norsk, mens andre mener at det er nok å bo i landet en viss tid)
  14. -Felleskapet slår ring rundt dem som får være med og sørger for at andre holdes utenfor.
  15.  
  16. -Roller og forventninger: Ingen oppfører deg helt likt i alle situasjoner. Ulike mennesker har ulike forventninger til hvordan du skal oppføre deg.
  17. -Rolle = et sett forventninger knyttet til en situasjon eller posisjon (feks: læreren din forventer at du deltar aktivt, og hvis du velger å tilpasse deg til lærerens forventninger, spiller du rollen som «flink skoleelev»):
  18. *De fleste av oss har noenlunde sammenfallende oppfatninger av hvordan den flinke eleven oppfører seg i ulike situasjoner som oppstår i løpet av skoledagen. På samme måte har vi forventninger til at opprøreren er den som stiller kritiske spm, og til dels avviser kravet om tilpasning.
  19. *Den norske kongen og landets statsminister er eksempler på enkeltpersoner som i kraft av sin posisjon blir møtt med ulike sett av forventninger. Kongen har ikke lov å uttrykke meninger om politiske partier osv og kan heller ikke stemme. Og om en statsminister ble sett på en strippeklubb, ville dette vært «alvorlig brudd på forventningene knyttet til statsministerrollen».
  20. -En rolle består over tid, selv om den også kan endre seg noe. Foreldrerollen er et eks på det. Å være mor eller far idag er ikke det samme som å være foreldre for 50 eller 100 år siden. Grunnleggende trekk er likevel det samme, kanskje først og fremst ansvaret å forsørge barna, oppdra dem og gi dem kjærlighet og omsorg.
  21. -Det kan lett oppstå forvirring og usikkerhet hvis vi bytter helt om på rollene. Selv om vi kanskje tror vi oppfører oss «naturlig» i alle situasjoner, spiller vi roller som er mer eller mindre fastlagd på forhånd.
  22.  
  23. -Kjønnsroller: I en lekekatalog er dette veldig synlig.(rosa jentedukker og blå biler) I det virkelige livet er bildet heldigvis langt mer sammensatt og kjønnsforskjellene mindre iøynefallende. Blandt folk flest hører vi at gutter er tøffe, utålmodige og opptatt av å oppnå raske resultater, mens jenter er mer stille og mer opptatt av samtalen og forholdet mellom mennesker. Oppfatninger om hvordan jenter og gutter bør være, og om hvordan de skal oppføre seg.
  24. -Kjønnsroller = når krav og forventninger til en rolle blir knyttet sammen med kjønn.
  25. -Hvordan skapet kjønnsrollene? Som mennesker blir vi alle født som biologiske vesener, som gutt eller jente. Biologiske forskjeller, mellom kjønnene er åpenbare, feks bare kvinner kan føde og amme. Men de fysiske forskjellene gir ingen oppskrift på hvordan vi skal leve og oppføre oss.
  26. -Far er en viktig rollemodell for guttene og mor for jentene, dette bidrar til å opprettholde kjønnsrollemønsteret.
  27. -Hva slags forventninger som knytter seg til det å være gutt eller jente, varierer med ulike typer samfunn. Både økonomi, arbeidsliv, familiefohold og religion er blant de faktorene som har betydning for hvordan kjønnsrollene blir.
  28. -Rundt i verden er det store variasjoner i kjønnsrollene. (det finnes steder der kvinner er overhodet i familien og omvendt)
  29. -I en del samfunn er det tolkningen av religionen som bestemmer hvordan maktforholdet og rollefordelingen skal være mellom menn og kvinner.
  30. -Selv om det finnes klare kjønnsroller i alle samfunn, har de mannlige og kvinnelige kjønnsrollene i Norge og andre vestlige samfunn på mange områder nærmet seg hverandre.
  31. -Et eksempel på at kjønnsrollene forandrer seg over tid ettersom samfunnet utvikler seg: nesten like mange kvinner i jobb som menn, kvinner bruker mindre tid på husarbeid, og menn bruker mere.
  32. -I tradisjonelle jordbruksamfunn med få og langsomme endringer forblir også kjønnsrollene stort sett uforandret fra generasjon til generasjon. I et samfunn med mange og raske endringer(moderne vestlige samfunn) utvikler og forandrer kjønnsrollene seg i et raskere tempo.
  33. -En viktig pådriver for å få endret det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret var den likestillings- og kvinnekampen som i Norge og andre vestlige land særlig kom til uttrykk i 1970-årene.
  34. -Også når det gjelder barn og unge, har kjønnsrollemønsteret i Norge endret seg de siste tiårene. Mest forandringer på jenter. (selv om det er endel tøffe gutter, finnes det også noen sjenerte, tøffe jenter har også alltid fantes men idag er det flere målbevisste jenter enn noensinne)
  35. -Det er ikke på alle områder kjønnsrollene endres like mye. Jenter får høyere karakterer enn gutter. Men i valg av yrke kommer det klassiske kjønnsrollemønsteret klart til syne.
  36. -Det er få gutter på helse og sosialfag, og få jenter på tip, hvorfor er det slik? Det er ulike forklaringer, men det er selvsagt at inngrodde forestillinger om hva slags utdanning som passer for jenter og gutter, har en klar tilknytning til kjønnsroller og vanetenkning.
  37.  
  38. -Rollekonflikter og krysspress: Etter mange år på skolen vet man hva slags forventninger lærere har til deg, og hvilke forventinger du kan ha til dem du omgir deg med på skolen. Rollen som arbeidstaker er nyere. Når du har en deltidsjobb, er det en selvfølge at bedriftens ledelse og kollegaene dine har forventninger til hva du kan bidra med på arbeidsplassen. Det forventes feks at du bidrar til et godt sosialt miljø, men som ufaglært trenger du opplæring og det er antakeligvis enkelte arbeidsoppgaver som du ikke mestrer eller har lov til å utføre.
  39. -Tenk deg at en av sjefene setter deg i arbeid du ikke er kvalifisert til, dette foregår over tid og de ansatte reagerer og tar det opp på et felles møte og truer med å gå til fagforeningen dersom lederen ikke slutter å sette deg i slike oppgaver. Lederen innrømmer, og du er lettet for du er redd for å gjøre faglige feil. Neste dag er du og sjefen alene på jobb og det samme skjer. Sjefen blir ringt og sjefen må på møte, og han/hun ber deg om å fortsette på egen hånd, selv om dere begge vet at dette er et brudd på den avtalen dere gjorde på møtet. Det er da du kommer under det vi kaller krysspress. Du vil gjerne gjøre sjefen din til lags, for det er han som betaler lønnen din. På en annen side er du usikker og vet at kollegaene dine forventer at du skal nekte å arbeide videre alene.
  40. -Krysspress er en ubehagelig opplevelse fordi de kryssende forventingene gjør at det er så vanskelig å velge hvordan man skal takle situasjonen.
  41. -Krysspress fører med seg det vi kaller rollekonflikt. Den unge arbeidstakeren i dette eksempelet er i en situasjon der noen nødvendigvis må skuffes i kryssilden mellom helt ulike forventninger. Er det riktig å velge rollen som arbeidsvillig og lojal eller å være lojal mot kollegaene?
  42. -Krysspress og rollekonflikter er noen vi også opplever i privatlivet. Foreldre, venner, kjærester eller andre mennesker du omgir deg med, møter deg med forventinger som gjør at du opplever ulike rollekonflikter.
  43. -Når vi snakker om roller og rollekonflikter finnes det ingen klare oppskrifter for hvordan vi skal oppføre oss i enhver situasjon.
  44. -Rollen er kanskje gitt utenfra, men du er selv med på å utforme den og fylle den med innhold du kan stå for.
  45.  
  46. KAPITTEL 2 ( SIDE 25-38 )
  47.  
  48. -Menneske og samfunn: Mennesker lever sammen i grupper og det må både menn og kvinner til for å kunne befolke et nytt land.
  49. -Forskerne regner med at det bodde omkring 4 millioner mennesker i verden for 12000 år siden og i dag nærmer vi oss 7 milliarder. Mye er forandret – men fremdeles søker vi sammen i større eller mindre grupper. Mennesker er et «flokkdyr».
  50. -Vi bruker begrepet «samfunn» om en gruppe mennesker som har en opplevelse av fellesskap over tid, gjerne knyttet til et geografisk område. Samfunnene kan være store og små(verdenssamf, familien, arbeidsplassen).
  51. -Det norske samfunnet er så stort og uoversiktlig at vi kan kalle det et storsamfunn. 5 millioner og man kan aldri bli kjent med alle. Det rommer også mange miljøer vi engang kommer til å høre om. Likevel er det noe som knytter oss sammen.
  52. -Å være medlem av det norske samfunnet gir de fleste av oss identitet og en følelse av samhørighet som vi alle i større eller mindre grad kjenner igjen.
  53. -Hvorfor danner menneskene slike store samfunn? Vi søker sammen i større grupper for at vi skal dekket en del universelle behov(grunnleggende behov som gjelder for alle, uansett hvor i verden man bor) Alle har behov for mat, beskyttelse og et samfunn der det rår lov og orden.
  54. *Storsamfunnet må sørge for produksjon av mat og annet som er viktig for at samfunnsmedlemmene skal overleve. Mat i butikkene tar vi som en selvfølge. Helsestell, veibygging, kloakkrensing og energiforsyning regnes også som universelle oppgaver.
  55. *Storsamfunnet skal beskytte enkeltmennesker mot overgrep og sikre lov og orden. Vi trenger politi, millitærvesen og lover og regler som beskytter oss.
  56. *Storsamfunnet må sørge for at det blir tatt avgjørelser som gjelder alle samfunnsmedlemmene. Politiske systemet. (så lenge folket har tillit til politikerne er det ro i landet.
  57. -De små og mer oversiktlige samfunnene vi er en del av til daglig, fyller andre viktige behov.
  58.  
  59. -Sosialisering – en livslang prosess: Selv om vi lever i et fritt land, har vi ikke ubegrenset frihet. Tilpasning er prisen halle mennesker betaler for å få innpass i samfunnet, og er en prosess som varer livet ut.
  60. -Sosialisering = Å tilpasse seg samfunnets skrevne og uskrevne regler. Gjør oss i stand til å bli en del av det samfunnet vi lever i.
  61. -Vi lærer oss viktige regler og verdier, hva som er lov og ikke lov, og vi skaffer oss kunnskaper og ferdigheter som vi trenger.
  62. -Sosialiseringen skjer først og fremst gjennom den oppdragelsen vi får av våre foreldre.
  63. -Primærsosialisering = den grunnleggende sosialiseringen i samfunnet som først og fremst foregår i familien. I dagligtalen omtales dette vanligvis som oppdragelse. Fordi den kommer først og er viktigst.
  64. -De kunnskapene og ferdighetene som barna trenger, er ikke de samme overalt i verden. (Ski)
  65. -I vår tid regnes lese- og skriveferdigheter som viktig for alle barn fordi det knapt finnes noe sted på kloden der folk ikke er avhengig av å forholde seg til omverdenen.
  66. -Etter hvert som vi blir eldre, lærer vi stadig mer om å ta hensyn til andre mennesker.
  67. -Å finne den rette balansen mellom egne og andres behov regnes som et sentralt mål i barneoppdragelsen.
  68. -Det viktigste menneskene trenger å lære er språket.
  69. -De virkelig alvorlige problemene ville kommet den dagen du ble innblandet i en alvorlig konflikt som lett ville bli uløselig fordi du ikke hadde språket til hjelp for å løse konflikten.
  70. -Sekundærsosialisering = den sosialiseringen som foregår ved at vi går på skolen, blir påvirket av venner og massemedier og deltar i feks idrettsaktiviteter. Det er i denne fasen mange foreldre opplever at de mister en del av den innflytelsen de til nå har hatt over barnet. Det er i denne alderen de fleste unge mennesker for alvor stifter bekjentskap med rollekonfliktene.
  71.  
  72. -Normer og sanksjoner: Et hvert samfunn bygger på en rekke felles verdier(grunnleggende ideer og prinsipper som vi opplever som særlig viktige.)
  73. -Det er verdiene våre som ligger til grunn for de holdningene vi har, og handlingene vi foretar oss.
  74. -I Norge feks er ytringsfriheten en grunnleggende verdi som sikrer oss retten til å gi uttrykk for det vi mener.
  75. -Verdiene kommer til uttrykk i normer(regler for hva som er riktig og galt) Vi deler normene i to hovedgrupper:
  76. *De formelle normene finner vi i lover og regler som er skrevet ned: Gjelder for alle i samfunnet. Feks: veitrafikkloven og straffeloven(delt inn i paragrafer)
  77. *De uformelle normene er uskrevne leveregler som forteller deg hva du bør og ikke bør gjøre: Er ikke det samme overalt. Eks: I Norge er det høflig å ta av seg skoene når du kommer inn til folk, og ikke kommer for sent. Familier har egne normer.
  78. -De formelle normene er overordnet de uformelle normene. Noen mener der bør være lov å slå barn i enkelte tilfeller, men lover forbyr det. Alle normer må tolkes, og enkelte ganger er det domstolenes oppgave å bestemme om det i hele tatt er begått et lovbrudd.
  79. -Sanksjoner = alle typer reaksjoner på andre menneskers oppførsel.
  80. *Negative sanksjoner: Bøter eller fengselstraff.
  81. *Positive sanksjoner: Ros, oppmuntring, et klapp på skulderen.
  82.  
  83. -Normene endrer seg: I svært mange tilfeller opplever vi situasjoner der vi befinner oss i spenningsfeltet mellom selvstendighet og krav om tilpasning. Eks: Skolen ønsker seg aktive elever som har egne og selvstendige meninger, men skolen er ikke særlig begeistret for elever som gjør opprør og protesterer. Hvor skal grensene for selvstendighet gå?
  84. -De gruppene som har makt i samfunnet er også de som i stor grad bestemmer hva som er godtatt eller ikke godtatt. Men de som har makt trenger også å bli utfordret for at samfunnet skal utvikle seg videre. Det at ikke alle hadde stemmerett, ble en utvikling, og denne utviklingen skyldes i aller høyeste grad at noen stilte spmtegn ved normene og verdiene i samfunnet.
  85. -Før var det en skam å få barn utenfor ekteskapet. Heldigvis er det slutt på å stemple enkelte barn som lausunger. I denne typen spørsmål trives ungdom godt i rollen som normendrere. De er ofte åpne for nye impulser og ønsker å se verden på en annen måte enn foreldregenerasjonen.
  86. -Normsendere = personer som andre ser opp til og holder fram som forbilder.
  87. -Normene er stadig i forandring. Det skyldes at samfunnet er i utvikling, men også at enkeltmennesker med makt, innflytelse eller sterk personlig utstråling opptrer som normendrere og bruker sine muligheter til å påvirke hver enkelt av oss.
  88. -De fem samfunnsprosessene er en betegnelse for de grunnleggende prosessene som er nødvendige for at samfunn skal kunne bestå over tid:
  89. *Rekruttering: Et stadig tilsig av nye medlemmer som samfunnet trenger for å bestå. Fødes nye barn.
  90. *Sosialisering: En livslang prosess der mennesket vokser inn i et samfunn gjennom tilpasning og selvstendiggjøring. Lærer kjørereglene i samfunnet gjennom dette.
  91. *Produksjon: En prosess der det skapes nødvendige varer og tjenester i et samfunn.
  92. *Fordeling: Fordeling av goder og byrder på medlemmene i et samfunn.
  93. *Sosial kontroll: Mekanismer som sikrer at normer og regler i et samfunn blir respektert.
  94.  
  95. -Familien – samfunnets viktigste byggekloss?: Familien sørger for at nye samfunnsmedlemmer kommer til, og det er her primærsosialiseringen foregår.
  96. -Storfamilie = Familie som består av mer enn to generasjoner(foreldre og barn). Kan feks bestå av barn, foreldre og besteforeldre, pluss onkler og tanter
  97. -Gjennom mesteparten av historien har menneskene levd sammen i ulike typer storfamilier.
  98. -Det finnes også storfamilier der to eller flere ektepar med barn bor sammen.
  99. -En fordel med storfamilier er at man er flere til å dele på pliktene med.
  100. -I fattige land er det kanskje bare noen få i hver familie som har arbeid. De andre familiemedlemmene kan da være hjemme og ta seg av barna og gjøre husarbeid.
  101. -Kjernefamilien = Består vanligvis av far, mor og barn. Vanligste familietypen i Norge og andre moderne samfunn. Den vanligste rammen rundt kjernefamilien er ekteskapet.
  102. -I løpet av de siste tiårene har familiestrukturen i Norge forandret seg:
  103. *Stadig flere par lever som samboere.
  104. *I 1993 fikk vi partnerskapsloven. Den gjorde det mulig for homofile å leve sammen med omtrent de samme rettighetene og pliktene som heterofile ektepar.
  105. *Vi har fått langt flere aleneforeldre og enslige.
  106. -Enkelte forskere spår at vi i framtiden vil få et økende antall voksne mennesker som bor sammen i det vi kan kalle «friends-modellen»(venner som bor sammen). Ved å organisere livet på denne måten risikerer man ikke å bli sveket, forlatt, isolert eller alene.
  107.  
  108. -Den moderne småbarnsfamilien: Om noen år vil mange av dere ha gjort et valg som innebærer at dere er etablert i et forpliktende forhold, kanskje til og med som småbarnsforeldre, til tross for at mulighetene ligger åpne for å leve som både galen og vill.
  109. -Å stifte familie og få barn gjør noe med din identitet. Du får nye roller å fylle – som samboer, ektefelle, far eller mor.
  110. -Selv om Norge er et rikt land, er det mange familier som er avhengige av begge foreldrenes inntekt, for å klare seg økonomisk. Man må også betale studielån. Derfor ønsker de fleste å kombinere tilværelsen som småbarnsforeldre med å være yrkesaktive. Dermed må de voksne også dele på ansvar og plikter i hjemmet.
  111. -En god del av konfliktene i dagens småbarnsfamilier handler nettopp om ansvarsfordeling og rolleavklaring i forhold til barn, arbeid og praktiske oppgaver.
  112. -Før var det ikke slik, menn var i arbeid mens kvinne var hjemme og passet barna og hadde mindre ansvar, men fikk mindre makt og respekt. Kvinnene fikk mere fritid og flere tekniske hjelpemidler som gjorde husarbeidet lettere, og etter hvert ble det mer vanlig å ta jobb utenfor hjemmet, uten at stell av hus og barn nødvendigvis ble likt fordelt på de to ektefellene. Dermed er vi tilbake i vår egen tid med det den bærer med seg av rolleavklaringer og ansvarsfordeling mellom de voksne som styrer hjemmet.
  113. -Nye generasjoner må stadig være klare til å føre samfunnet videre.
  114. -Dermed er det så viktig at det finnes ordninger som gjør at unge mennesker velger å bli foreldre, og derfor har småbarnsforeldrenes rettigheter blitt bedret de siste tiårene:
  115. *Foreldre permisjonen ble utvidet fra 18 til 46 uker. I denne tiden mottar den av foreldrene som er hjemme med barnet, full lønn. Eller 56 uker med 80% lønn. Ti uker må være til far.
  116. *Rett til barnehageplass
  117. *Maksimumspris på barnehageplass, 2330 kr i mnd per barn.
  118. *Kontant støtte; familier der en av foreldrene er hjemme med barn mellom 1 og 3 år mottar i overkant av 3000 kr i mnd.
  119.  
  120. -Samlivsbrudd: Når forelskelse og følelser har så mye å si for et ekteskap og samliv, sier det seg selv at et brudd oppleves som opprivende og smertefullt. Hvis utviklingen fortsetter som nå, vil omkring fire av ti ekteskap som inngås i år, ende med skilsmisse.
  121. -Ektefeller som vil skilles, må vanligvis først ta ut separasjon(de skal leve hver for seg i minst ett år før de blir skilt) I denne perioden har de anledning til å ombestemme seg.
  122. -Det finnes to hovedalternativer når foreldrene skiller lag:
  123. *Som regel bor barnet sammen med en av foreldrene. 85% bor med mor, og 15% bor med far. Barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Det vi kaller vanlig samværsrett er en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien, jul eller påske.
  124. *Delt omsorg: barnet bor fast hos begge foreldrene.
  125.  
  126. -Hvorfor skilsmisse?: Tidligere var vold og utroskap de viktigste årsakene til skilsmisse, fremdeles er disse faktorene viktige, men det finnes også andre grunner til at skilsmisse har blitt så mye vanligere i Norge de siste femti årene:
  127. *I de fleste ekteskap har både menn og kvinne lønnet arbeid. Slik var det ikke før, og da var det mye vanskeligere å forlate et ulykkelig ekteskap.
  128. *Samfunnets verdier og normer har forandret seg. Før var det skammelig og umoralsk, nå er det mer akseptert.
  129. *Før var det hensynet til barna og samfunnets normer, men når tar ofte den enkelte større hensyn til egne ønsker og behov.
  130. -Skilsmisse rammer ofte barna. Mer konflikt blant foreldrene.
  131.  
  132. KAPITTEL 3 ( SIDE 41-44 ):
  133.  
  134. -Typisk norsk?: Noen særpreg er lett å få øye på. Om du sitter i et fly, ser du at landet er tynt befolket. Nede på bakken kommer de andre særtrekkene fram, Norge er et av de kaldeste landene i verden. Ligger i utkanten av den delen av verden som er beboelig.
  135. -Det kalde har direkte innvirkning på den norske levemåten. Vi holder oss mye innenfor, og dermed blir hus og hjem viktig. I andre varme land er ikke boligen så viktig, for de holder seg mye utendørs.
  136. -Et annet særpreg er levestandarden som vi kan takke oljerikdommen i nordsjøen for, som har gjort Norge til et av verdens rikeste land.
  137. -Det er store forskjeller på hvordan folk lever i de ulike delene av Norge. Hverdagen er ikke den samme på landet som i storbyene.
  138. -Innvandrere sørger for at ulike levemåter og kulturer bli representert også i lokalsamfunnene.
  139. -Likevel – det finnes endel fellestrekk. Men er det dermed riktig å si at Norge er et homogent land?(et samfunn der innbyggerne har mange og klare fellestrekk) Hvis vi velger å svare ja er det gjerne fordi vi legger vekt på momenter som feks:
  140. *Religion: De fleste innbyggerne har bakgrunn i samme religion, kristendommen. -Det gir endel felles verdier og ritualer, feks barnedåp og begravelse.
  141. *Språk: Norsk er det dominerende språket, og de aller fleste innbyggerne kan kommunisere både skriftlig og muntlig gjennom norsk. Mange behersker også engelsk.
  142. *Politikk: Selv om samfunnsmedlemmene har ulike politiske oppfatninger, er det ingen tegn på alvorlig politisk uro.
  143. *Offentlig skole: Skolen er obligatorisk, og de aller fleste går på offentlig skole. De samme lærerplanene gjelder over hele landet, og dermed får innbyggerne endel felles kunnskaper, ferdigheter og verdier.
  144. *Mediepåvirkning: Mange leser de samme avisene og ser de samme tv-programmene, dermed blir de opptatt av de samme sakene.
  145. -Sett fra en annen synsvinkel er Norge alt annet enn homogent. Samfunnet inneholder så mange ulike grupper mennesker, at det på mange måter er vanskelig å finne fellestrekk.
  146. -Slik kan vi velge å legge vekt på det som skiller eller skaper strid:
  147. *Religiøst mangfold: Mange andre religioner enn kristendommen
  148. *Språkstrid: Noen går inn for nynorsk og andre for bokmål. 10% av befolkningen har annet morsmål enn norsk.
  149. *Politisk strid: Dyp uenighet om viktige politiske spm i Norge.
  150. *Mediemangfold: Tilgang på ulike tv-kanaler og tilgang på Internett som mennesker har overtalt i verden.
  151.  
  152. -Hvem er norsk?: Den norske befolkningen rommer også andre etniske grupper (gruppe mennesker som mener de har samme opprinnelse. De har viktige felles kjennetegn som gjør at de kjenner seg markert fra andre grupper. Fellestrekkene kan feks være språk, tradisjoner og historie.) som utgjør minoriteter i samfunnet.
  153. -Etnisk tilhørighet = å føle seg knyttet til eller hjemme i en spesiell etnisk gruppe.
  154.  
  155. -Både norsk og same: Samene har en helt spesiell posisjon og historie som etnisk gruppe og nasjonal minoritet i Norge. Det henger sammen med at de er et urfolk(folkegrupper som har holdt til i områder som idag er en del av Norge, lenge før staten Norge ble opprettet) Både samene og andre urfolk bærer videre språk, tradisjoner, ritualer og andre kulturelle kjennetegn som ellers ikke kommer til uttrykk i storsamfunnet.
  156. -Samefolket er spredt over i flere land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Mellom 50tusen og 80tusen. De opp mot 40tusen samene som bor i Norge, er norske statsborgere.
  157. -De norske samene har dobbel tilhørighet. De er både nordmenn og samer. Samisk og norsk.
  158. -Samene var i over 250 år utsatt for en bevisst fornorskingspolitikk. Den norske stat hadde lenge som mål at samene skulle bli kun norske, utrydde kulturen og samene. Samene fikk ikke bruke språket sitt i samfunnet.
  159. -I 1960-årene innså norske politikere at dette var et alvorlig feilgrep. De fikk alle rettigheter tilbake og fikk sametinget.
  160.  
  161. KAPITTEL 10 ( SIDE 136, 138-146 ):
  162.  
  163. -Velferdsstaten: Kjernen i en velferdsstat er at myndighetene bruker sin politiske makt til å gi innbyggerne sosial, helsemessig og økonomisk trygghet. Målet er ikke at alle skal ha like mye penger, men at hver enkelt av oss skal sikres en viss minimumslevestandard. For å nå dette er det laget en rekke velferdsordninger som skal være til hjelp og der noen trenger mer støtte.
  164.  
  165. -Politikken og markedet: De første velferdsordningene ble innført i Norge for rundt hundre år siden i en tid preget av byvekst, industrialisering og sosial uro. Fram til da hadde det vært enighet om at staten ikke skulle gripe inn i samfunnsutviklingen, men den voksende fattigdommen fikk mange til å reise krav om at myndighetene måtte gripe inn for å hjelpe de som hadde det dårligst. Ikke minst ble disse kravene reist av arbeiderenes egne organisasjoner: fagbevegelsen og arbeiderpartiet.
  166. -Fritt og uregulert marked = feks boligmarkedet, hvor folk byr over det du er villig til å betale. Prisene blir bestemt av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Vil skape store forskjeller mellom folk.
  167. -Høye boligpriser er ikke så stort problem for de som allerede har en bolig, for velger de å bytte bolig vil de få godt betalt for den boligen de selger. Problemet er større for de som skal inn på boligmarkedet for første gang og gjerne må ta opp lån.
  168.  
  169. -Blandingsøkonomi: Norsk økonomi. En blanding av statlig styring og markedsøkonomi.
  170. -Toll = avgift som legges på varer som importeres. Toll blir brukt for å beskytte innenlands produksjon.(jordbruksprodukt)
  171. -Subsidier = Pengestøtte til de norske bønnene for at prisene på de norskproduserte varene skal holdes så lave at folk vil kjøpe dem.
  172. -Kvoter = fastlegger hvor mye hver bonde kan levere.
  173. -De fleste av disse ordningene er laget for å beskytte det norske landbruket mot konkurranse fra utlandet, slik at norske bønner kan leve av arbeidet sitt.
  174. -De siste årene – mindre styring, mer marked. Flere typer tjenester tilgjengelig.
  175. -Konkurranseutsetting = at private selskaper får anledning til å konkurrere om å tilby tjenester som vi vanligvis oppfatter som der offentliges ansvar. (snørydding, vasking av skoler/ drive sykehjem og hjemmehjelp)
  176.  
  177. -Økonomisk politikk: Politiske vedtak har konsekvenser for hvordan ressursene i samfunnet(arbeidskraften og pengene eks) blir utnyttet. Vedtakene har også betydning for hvordan rikdommen og godene blir fordelt mellom samfunnsgruppene.
  178. -Myndighetene har flere mål for den økonomiske politikken: Det viktigste er at alle har arbeid.
  179. -Det viktigste redskapet i styringen av samfunnsøkonomien er statsbudsjettet. Det påvirker samfunnsøkonomien og din personlige økonomiske situasjon på mange ulike måter:
  180. *Prioriteringene: hva ressursene i samfunnet skal brukes til.
  181. *Utformingen av skattene og avgiftene: fellespotten, betaling til statsbudsjettet.
  182. *Størrelsen på budsjettet: hvis budsjettet blir mindre, får vi også mindre penger til fellesgoder.
  183. *Budsjettbalansen: om budsjettet går i underskudd eller overskudd, påvirker økonomien.
  184. -Prisveksten = inflasjonen. Dersom politikerne lar seg friste til bruke for mye penger, kan det føre til at prisene stiger. Høyere priser gir hver av oss mindre for pengene vi tjener.
  185. -Et annet viktig virkemiddel i den økonomiske politikken er renten ( setter du penger i banken, får du utbetalt renter. Låner du penger, er det du som må betale renter)
  186. -Sterk prisvekst-->norske varer taper i konkurransen med utenlandske varer-->tap av arbeidsplasser
  187. -Lave renter-->høy prisvekst-->tap av arbeidsplasser
  188. -Budsjettunderskudd-->høy prisvekst-->tap av arbeidsplasser
  189.  
  190. -Svart gull og grønne skoger: Vi må sørge for at de som kommer etter oss, kan få glede av oljeressursene. Oljefond – 1990-->statens pensjonsfond-utland. Får renter og investert i flere aksjeselskaper.
  191. -Handlingsregelen = stortinget har vedtatt dette. Ble laget for å ikke friste politikerne til å bruke for mye oljepenger. Det bare er avkastningen fra statens pensjonsfond som kan brukes til å skape balanse i statsbudsjettet. Kan leve av rentene.
  192.  
  193. -Velferdsstatens framtid: selv om vi har oljen, er det en del bekymringer for å beholde velferdsstaten. Flere vil bli pensjonister(eldrebølgen), og det er et voksende behov for pleie og omsorgstjenester. Kreve inn høyere skatter.
  194.  
Advertisement
RAW Paste Data Copied
Advertisement