svadamania.com

3. Innlevering (16. november 2010)
Sammenlign casene presentert i kurset.
Leveransen består av:
a. En skriftlig sammenligning av casene. Sammenligningen skal:
Beskrive og diskutere likheter og forskjeller mellom casene
Vurdere nytten av å anvende begrepene/konseptene anvendt i kurset
Ha et omfang på 4-5 A4-sider. Dokumentet skal fremstå ryddig og profesjonelt
Leveres individuelt (det er med andre ord ikke lov å samarbeide)



Tekstene som skal jeg skal sammenligne her vil være : Grupperapporten fra Telenor 2 gruppen,   Developinng Health Information Systems in Developing Countries: The Flexible Standards Strategy  og The Internett Challenge : Conflict and Compromise in Computer Networking.
Jeg ville sammenligne disse tekstene fordi alle snakker om hvordan man skal innføre en ny standard eller metode i en eksisterende infrastruktur.


Først litt informasjon om de 3 forskjellige casene som vil skal ta for oss.




Telenor gruppe 2 rapporten: Nye Visjoner og resultater

Telenorgruppens case er basert på hvordan nye teknologier blir brukt tatt imot og integrert i den eksisterende infrastrukturen. Dette fordi det kan være interessant å se hvordan man løser problemer som ofte oppstår i form av «installed base», eller hvordan man integrerer noe helt nytt.
I denne casen ser man på hvordan firmaet Telenor har integrert en ny teknologi som kalles «Way of Work».
Telenors «Way of Work» er ikke bare en ny teknologi derimot en pakke som består av flere moduler disse er blitt sydd sammen for å tilby ett helhetlig produkt. Den består av 3 hovedkomponenter Sharepoint, Communicator og Live Meeting. Dette er Microsoft produkter som er godt integrert med eksisterende produkter fra samme leverandør.
Ved å innføre denne teknologien fulgte Telenor en teori om kommunikasjon som kalles Unified Communications (UC). UC er en kommunikasjonsløsning som sørger for at ett firma oppnår en lettere og mer tilgjengelig kommunikasjon mellom sine arbeidere. Dette gjelder spesielt for firmaer som er så internasjonalt spredt som Telenor. Definisjonen av UC er som følger :

«An evolving communications technology architecture which automates and unifies all forms of
human and device communications in context, and with a common experience. Its purpose is to
optimize business processes and enhance human communications by reducing latency, managing
flows, and eliminating device and media dependencies » (kilde Wikipedia).

Når Telenor startet prosjektet sitt , begynte de forsiktig ved å la noen avdelinger av firmaet fungere som piloter. Deretter var det meningen at disse pilotprosjektene skulle føre til at andre avdelinger etterspurte «Way of Work» ved egen fri vilje. Dette kalles en «bottom up» strategi, og om det fungerer riktig medfører det ofte en lettere overgang fra den installerte basen.
Dette førte til at ca5000 personer var involvert i pilotprosjektene, disse la ett godt grunnlag for å utføre testing og analyse av det nye systemet.
Det viste seg fort at ikke alle deler av «Way of Work» ble like godt mottatt og brukt, en suksesshistorie er Communicator. Som er en slags instant messenger klient for jobben.
Når ledelsen så at den nye teknologien fungerte tilstrekkelig nok rullet de det ut i stor skala. De byttet strategien sin fra «bottom up» til «top down», ved å kreve at alle arbeidstagere tar i bruk det nye systemet.
Informasjons-infrastrukturen her er stor og berører flere tusen personer daglig, den møter kravene som Star og Ruhleder legger frem for at man definere det som en infrastruktur.
«Way of Work» infrastrukturen tar for seg alle de forskjellige definisjonen og oppfyller disse i den   grad en infrastruktur skal oppfylle dem : Embedness,Transparency og Embodiement of standards, Built on Installed base,Becomes visible upon breakdown, Learned as part of membership,Rech or scope, Links with conventions of practice (<---erstatt med HANSETH).
Selv om man kan kalle intergrasjonen av Telenors nye system en suksesshistorie er ikke intergrasjonen helt ferdig. Den er evig «evolving» med at nye arbeidstakere kommer inn på scenen og andre bruksområder blir oppdaget og systemer blir utbedret og oppdatert som følge av dette.
Ett av hodepunktene i denne casen er at man har mislyktes litt i å informere brukerne sine om alle bruksområdene som finnes, noe som fører til at ikke alt blir brukt like effektivt som det burde.
Men det har allikevel skapt en standard som brukes i hele firmaet , uansett om du er ansatt i Telenor India eller i Telenor Norge.


Developinng Health Information Systems in Developing Countries: The Flexible Standards Strategy
I denne artikkelen blir strategier for innføringen av standarder i utviklende informasjon infrastrukturer diskutert. Samtidig som vi ser på den beste metoden til å lage en informasjon system standard for helse-sektoren i utviklingsland.
Det blir foreslått at fleksible helse-standarder er det som er best for å ta hånd om det store problemet med kompleksiteten i slike systemer.
Det som menes med helse-standarder her er informasjon som angår pasienten og hva slags informasjon det nasjonale helsesystemet har om pasienten. Problemet med den store fragmenteringen innen helsesektoren skapte problemer spesielt i Sør-Afrikas helsesystem etter Apharteid styret. Det oppsto enorm fragmentering av helsesystemet, i dette tilfellet ekstremt med tanke på at det fantes forskjellige administrasjoner for «White,Coloured og Indian». Problemene stoppet ikke bare der , disse var igjen delt opp i mange undergrupper som hadde sin egen lokale administrasjon og sine egne syn på hva som var viktig i ett Health Information system (HIS). Disse hadde veldig forskjellige ressurser å ta av , og informasjonssystemet om pasienter var ikke i nærheten av å være en standard. Dermed ble det mye dobbeltlagring uten at noen sjekket det, og det var vanskelig å utveksle informasjon om det var nødvendig.
Det man først fokuserte på var å legge tilrette en standard som alle vare enige om, som punkt to kommer «gateways» som sørger for at både papirbaserte journaler og den nye elektroniske pasient journalen kan sameksistere. Her snakkes det om standarder i formen som De Vries(2003) beskriver:

«the activity of establishing and recording a limited set of solutions to actual or potential matching problems directed at benefits for the party or parties involved balancing their needs and intending and
expecting that these solutions will be repeatedly or continuously used during a certain period by a substantial number of the parties for whom they are meant (p. 155).

Informasjonen i denne casen kommer fra Health Information Systems Programme (HISP) som har skaffet seg empirisk data fra HIS systemer i Sør-Afrika,Thailand og Etiopia.
I denne casen blir det snakket en del om «Complexity Science»  og «Complex Adaptive Systems» (CAS). Det handler om hvordan komplekse systemer blir til, hva som trengs for at man får ett system som samtidig er komplekst og adaptivt.
Det blir fokusert mye på bruken av «attractor's», disse er i sin enkleste form ett enkelt punkt innen systemet som har stabilitet eller en annen ønskelig tilstand. En typisk «attractor» er f.eks MS Windows eller QWERTY.
Og selv om ett komplekst system krever en viss struktur poengterer man at det trengs «evolution» innen systemet.

(Plsek and Wilson 2001)
Even though complex systems may acquire persistent structures (around certain attractors), complex systems do evolve. The driving force behind such evolution and change is variety, the fact that the agents populating the systems are  heterogeneous and different and that they seek to adapt to each other and their external environments.

HISP prosjektet i Sør-Afrika startet ved at man innførte en standard og fungerende database i en av provinsene. Dermed hadde man laget en «attractor» innen standarder og en ny organisasjonsmetode   som virket attraktivt for de andre helseinstitusjonene i landet. Men samtidig var det en annen provins i Cape området som utviklet sin egen standard, men når de så at det allerede fantes en standard som eksisterte med en tilhørende og fungerende database, forkastet de sin egen modell. Selv om det nå fantes egne datasett for hver provins ble det opprettet en nasjonal database med samsvarende standarder, hvor alle Helsetjenester rapporterte informasjon i tillegg til sine lokale variasjoner.
De lokale variasjonene var basert på den samme standarden men som regel utvidet eller forandret litt på, «Gateways» spredt utover sørget for at informasjonen fortsatt havnet i den nasjonale databasen i form av standarden. Her snakker vi om ett standard hierarki, hvor den nasjonale standarden står øverst og innerst og den andre standardene sprer seg utover og nedover i en pyramide form (bilde fra:http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/INF3290/h10/undervisningsmateriale/Forelesing10jorn.pdf).

Videre i casen blir det nå snakket om hvordan HIS fungerer i Etiopia og Thailand, hvor implementasjonen av en standard for helsesektoren er svært forskjellig.
I Etiopia ville man gi kontrakten for en HIS standard til ett enkelt firma uansett hva det kostet, dette var for å garantere at man har en og samme standard overalt i de 11 relativt uavhengige regionene til landet.
Man implementerte standarden først hos ett HIV/AIDS program som heter ART, når de sentrale myndighetene så  at dette fungerte , sørget de for å implementere det nye systemet i flere store og små byer. Man hadde laget en «attractor», som gjorde at flere og flere ville slutte seg til den nye HIS standarden, ved bruk av en «bottom up» strategi.
I Thailand har man ett annet system , man har 2 standarder, en som dekker kommunale tjenester og en annen som dekker tjenester utført av Sykehus. Disse har mange subset med standarder, og distribueres rundt til databasene ved hjelp av forskjellige software løsninger. Dette fører til ett veldig heterogent system som er i evig utvikling. De forskjellige provinsene står fritt til å samle informasjon som de anser som viktig så lenge de rapporterer det som kreves i forhold til standarden opp til den nasjonale databasen. Dette gjør at de mer utviklede provinsene kan utvikle sine egne løsninger, og de fattigere provinsene kan dra nytte av dette og velge å benytte seg av de løsningene som de syns  passer best til deres behov.
Denne Casen konkluderer ved å foreslå en strategi for å utvikle HIS standarder i utviklingsland. Man lager først en «attractor» som med en enkel data standard som .feks. i Sør-Afrika sørger for at andre deler av systemet blir interessert. Men standarden skal ikke være helt stiv, den må kunne forandres og modifiseres etter behov, sånn at uansett om provinsen er høyt eller lavt utviklet, så har de nytte av den. Dermed trengs det også «gateways» mellom den papirbaserte og den digitale versjonen av standarden.
The Internet Challenge: Conflict and Compromise in Computer Networking


Denne casen omhandler en kamp om hvilken standard som skulle brukes i starten av internettet's utvikling. Dette skjedde i 1970 årene og omhandler sosiale og tekniske implikasjoner på debatter om standarder.
Flere og flere nettverk ble utviklet og satt sammen, det som manglet var en standard som samlet alle sammen i ett stort nettverk. Det fantes flere som hadde interesse av en felles standard, blant annet telekomunikasjonsselskaper som ville ha en bit av markedet i form av dataoverføring. Men de forskjellige aktørene i konflikten hadde vidt forskjellige synspunkter på både teknologien og nettverkets nytte.
Det fantes to store standarder i kampen om globale standarder, den ene bestod av TCP/IP. Som først og fremst ble brukt i USA og de internasjonale forskermiljøene. Dette var fordi TCP/IP sørget for kommunikasjon mellom alle de heterogene maskinparkene som de forskjellige forskerne hadde.
På den andre siden har vi X.25 , som er en standard som ble forslått av Telekommunikasjons leverandører og ble brukt i store offentlige nettverk. Denne standarden kom ut fra Teleselskapene som hadde hatt monopol på sine tjenester i mange år, tanken var at de skulle overføre dette monopolet over på datanettverk også. Dermed legger X.25 seg på linjen med virtuelle kretser, noe som er veldig likt en telefonoppkobling. De ville sørge for at alle skulle ha den samme standarden og dermed muliggjøre sammenkobling av alle nettverk.
Forskere ved ARPA derimot følte at man måtte ha en måte å koble sammen heterogene nettverk på, og at det å ha forskjellige maskinvare ikke bare var en utviklingsfase av Internet , men ett permanent problem. Det oppstå mange forskjellige nettverk fordi hver og en institusjon hadde sine egne krav og spesifikasjoner som de ville ha tilgang på.
Det var også diskusjoner på hvor man skulle legge ansvaret for nettverkets , i X.25 lå ansvaret for sending og mottak hos nettverket altså rutere og andre viktige punkter. I TCP/IP systemet ligger ansvaret for at pakker kommer frem hos senderen av pakken, altså ligger ansvaret på ende systemene.
Open systems Interconnection (OSI) kom på banen som ett initiativ startet av den Internasjonale standard organisasjonen (ISO). Meningen var at de skulle konstruere en abstrakt  modell som skulle gjelde for hele verden. Når OSI hadde laget modellen sin , stemte ISO over å gjøre OSI til en internasjonal standard i 1983. Det ble vedtatt og en del nettverk rettet seg etter dette, men protokoller som IP og X.25 og mange andre local area protokoller prøvde å få sine egne protokoller godkjent som en global standard. Disse ble godtatt og satt inn i OSI modellen som ett subset. Selv om de ble godtatt er det en del av X.25 og TCP/IP modellen som ikke ble tatt med i OSI protokollen. Dermed er det fortsatt utstrakt bruk av mange forskjellige protokoller på Internett.
Casen avsluttes ved å si at så lenge det finnes en heterogen brukermasse med forskjellige kommunikasjons behov så vil det finnes forskjellige protokoll standarder.















Sammenligning av Caser:

Alle casene som nå er blitt kort oppsummert med noen av hovedpunktene skal nå analyseres i forhold til hvordan de oppfyller kravene til en infrastruktur med Hanseth sine definisjoner.


I Telenor sitt prosjekt er det nye systemet WoW veldig åpent og enabling, selv om det har en del begrensninger. Stort sett kan man velge hvordan man skal jobbe selv avhengig  av hvilken arbeidsoppgave man har. Casen om HISP er ikke like åpen, fordi det her er snakk om en standard. Selv om vi kan modifisere standarden for å tilpasse den egne behov for å ta vare på en heterogen brukermasse. Men det er alltid en underliggende struktur som må følges, dette gjør den forskjellig fra WoW. På Internet standard casen er standardene ennå mer rigide men bruksområdene er mye større og selv om man bruker en standard forhindrer det deg ikke i å  bruke en annen standard. Internett standarden gjøre det mulig for forskjellige nettverkstyper å kommunisere med hverandre uavhengig av hvilken maskinvare de har.
De 3 forskjellige er allikevel like på den måten at de alle sammen tilbyr tjenester som man ikke hadde fra før av. I telenor sørger WoW for at man kan kommunisere lettere og alle de forskjellige verktøyene man bruker i arbeidshverdagen samarbeider med hverandre. HISP prosjektet sørget for en mulighet for informasjonsutveksling som før var om en ikke umulig, men veldig vanskelig å få til å fungere på en tilfredstilene måte. På denne måten åpnet den muligheter som ikke eksisterte med det gamle systemet hvor det var forskjellige standarder fra provins til provins.
I Internett standard casen , blir det diskutert inngående om hvilken standard som egner seg best for fremtidige nettverk. Det blir lagt stor vekt på alle de nye muligheten som begge standarder står for. De fleste nettverk har nå TCP/IP protokollen , og dette gir alle de heterogene nettverkene muligheten til å koble seg sammen. Dette var umulig før fordi ingen var enige om en standard som man kunne forholde seg til, ut fra denne diskusjonen kom Internett frem sånn som det er i dag sakte men sikkert.
I forhold til brukere vil jeg påsto at Internett standard casen stiller i en spesiell kategori. Dette er fordi , den ikke bare påvirket de som jobbet med nettverk. Ettersom Internett utviklet seg er brukermassen blitt enorm, ja enhver maskin som vil ha tilgang til Internett må ha de spesifiserte protokollene. HISP og WoW stiller i en litt annen gruppe, selv om disse også har store heterogene brukergrupper kan de ikke måle seg med Internett. Den største forskjellen mellom WoW, HISP og Internett må være hvem det er ment for. For å kunne bruke WoW eller HISP er det en forutsetning at man er ansatt på stedet som benytter seg av denne infrastrukturen.
I kontrast er Internett en åpen og evig-evolving infrastruktur som alle har tilgang til.

Hvordan man kan innføre en standard på best mulig måte blir angrepet fra litt forskjellige vinkler i disse tre casene. Alle casene starter med en «bottom up» strategi, dette handler om å få de involverte til å selv se nytten av den nye standarden. Oppfølgelsen etter å ha oppnådd en stor nok brukermasse med «bottom up»


enabling:       Muliggjørende, tilgjengeliggjørende. bryter. åpner for ting du ikke kunne gjøre før. koblet til open. motsatt av enabling; begrensende.
                finnes det en mellomting? binært? enabling/disabling? nei. det er ikke binært. ubegrenset tilgang.








shared:         delt, mange brukere. heterogen gruppe. anvendelsesområde, fysisk utstrekning.

open:           koblet til enabling, bygge noe nytt på den, utvide, crossplatform/platoformindependent. løsningen i seg selv setter ikke grenser for
                mulige aktører. ikkeproprietære standarder. alle kan bruke det.
                kan definere en infrastruktur. MÅ ikke definere.

heterogeneous:  mange forskjellige brukere. forskjellige kulturer etc. forskjellige teknologiske komponenter. sosioteknisk.

standarized:    en felles referanseramme. "en måte å gjøre ting på". sharepoint = ny standard -> ny arbeidsmetode. Penger er en standard. felles
                verdimål. samles rundt en felles måte å handle på = felles standard. communicator er en standard. så man ikke har masse forskjellige
                im-klienter. forskjellige utviklerstandarder. HDDVD/BlueRay.

evolving:       utviklende. videreføring og bygger videre på den installerte basen. utvidelser.

installed base: hva som ligger under. grunnmuren. WoW bygd på en installert base. SharePoint/Communicator/LiveMeeting. Bygger på Windows. Epost er installert
                base?


kan et infrastrukturskifte skaffe deg "leverage/upper hand"?