Sølvgruvene på Kongsberg plasserte den vesle byen sør i Buskerud i sentrum for utviklingen av sølv- mynter på slutten av 1600-tallet, og etter hvert en egen norsk pengeenhet.
Nå er en Kongsberg-mann med på å utvikle mynten på nytt.
28-åringen David Sønstebø er nemlig en av fire grunnleggere av den digitale mynten, kryptovalu- taen, iota.
Sønstebø er den opprinnelige grunnleggeren, som fikk med seg et internasjonalt team med Sergej Ivancheglo, Dominik Schiener og Sergej Popov da han for to år siden satte i gang prosjektet som skulle utvikle seg til iota.
– Det var lenge før galskapen rundt lansering av nye valutaer. Vi ba folk støtte prosjektet, uten noen investorpitcher, slik du ser i dag, og satte ikke av noen mynter
til oss selv. Jeg måtte kjøpe på akkurat samme basis som andre, sier han, og viser til at de som laget den andre valutaen ethereum satte av 17 prosent av myntene til seg selv. Det har gjort dem enormt rike.
– Hvor mye kjøpte du?
– Det eneste jeg kan si er at ingen av grunnleggerne eier mer enn 0,8 prosent. Når man tenker rent pengemessig hadde det vært deilig å eie ti prosent, men det ville ikke fungert, sier Sønstebø.
Denne uken var iota notert til en samlet verdi på 127 milliarder kro- ner. 0,8 prosent av det tilsvarer litt over én milliard kroner. Det betyr at Sønstebø og de tre andre grunn- leggerne trolig satt på verdier for flere milliarder kroner da kursen var på sitt høyeste tidligere.
Tusen valutaer
Iota-valutaen bygger på en variant av såkalte blokkjeder («block– chain»), en teknologi som mange betrakter som banebrytende, og som muliggjør unike digitale valuta-enheter, bitmynt.
Det er en annen valuta, bitcoin,
som er mest kjent blant kryptova- lutaene. Også den bygger på blok- kjede-teknologi. Stor interesse har sendt prisene på den knappe valu- taen til værs. Det har ført til enorm medieomtale, som deretter har bidratt til enda større interesse og sendt kursene til himmels. Samlet er det etablert flere enn tusen digi- tale valutaer de seneste årene.
Iota skiller seg imidlertid fra bitcoin og de fleste andre digitale valutaer, og regnes som et spen-
nende alternativ. Da iota i slutten av november lanserte en ny platt- form for handel med data var det uten transaksjonsgebyrer og andre handelsbegrensninger, noe som er blitt et alvorlig problem for bitcoin. Iota-kursen skjøt til him- mels og er nå blitt den fjerde stør- ste digitale valutaen.
– Jeg tror det er fordi vi har gått forbi blockchain. Det er ikke avgif- ter på transaksjoner, og ingen begrensninger på antall transak-
sjoner, sier gründeren David Søn- stebø fra Kongsberg til DN.
Med på laget var solide part- nere som Bosch, Deutsche Tele- kom, Microsoft, Fujitsu og Sam- sung Artik. Også norske Tine og DNV-GL er med på laget.
Stiftelse
Kontrollen over myntenheten er nå lagt i en stiftelse, som er opp- rettet i Berlin, og ifølge Sønstebø er eierskapet en åpen modell og fordelingen av myntene viktig for å få inn partnere.
Staben som jobber med iota har nå ifølge Sønstebø vokst til 50–60 på fulltid, og de holder til over hele verden, fra Alaska i Nord- Amerika til Taiwan. I tillegg har de en stor flora av eksterne utviklere som jobber med egne prosjekter basert på teknologien.
- En stiftelse som garanti for videreutvikling er positivt, mener Josef Noll, professor ved seksjon for autonome systemer og sensortek- nologier ved Universitetet i Oslo.
Han sier prosjektet fremdeles har utfordringer, men synes det er en spennende utvikling, og en mulig løsning for det som kalles tingenes internett.
– Iota har god grunnforståelse av hvordan man kan løse mange av ulempene med blockchain.
Et av problemene iota har støtt på er en svakhet i krypteringen som ble oppdaget av forskere ved det anerkjente MIT-universitetet i Boston på østkysten av USA i sommer. Iota tettet hullene, men sikkerhetsguruen Bruce Schneier mente feilene tydet på at sikker- heten ikke var god nok.
Målet med iota var at dette skal bli teknologien som sørger for data- utveksling og betaling for tingenes internett – alle de milliardene av sensorer med nettilgang som vi er i ferd med å omgi oss med.
– Biler er blitt datamaskiner med hjul, og dette kan gjøre betaling for lading automatisk, og for parkering i sanntid. Du kan betale per kilo- meter du kjører på veien, isteden- for bomstasjoner, som kan slå ut uheldig for noen, sier Sønstebø.
Han ser også for seg at man kan betale per sekund man hører av en sang, fordi selve betalingen er gra- tis.
– Det skaper en ny verden av businessmuligheter. Det er hun- drevis av utviklere som jobber med iota og tusenvis som er entu- siaster. Gud vet hva de finner på å lage, sier han.
Kongsberg-mannen sier dette er deres visjon – å skape et miljø der mange bidrar med egne prosjekter, ikke at de skal gjøre alt selv. Han mener bidragene for andre gjør at bruken kan bli mye bredere enn gründerne hadde forestilt seg.
Store bitcoin-problemer
Gratis betaling står i sterk kontrast til vanlige bitcoins. Der har syste- met bygget inn en kunstig grense på rundt fem betalinger per sekund, noe som for alvor har skapt problemer i høst. Da popu- lariteten økte, ble det budkamp om å få prioritert egne betalinger.
– Prisen var oppe i 20 dollar per betaling, og det blir bare verre. Fem betalinger per sekund er ingenting hvis du skal bli en global valuta, sier Sønstebø.
Bitcoin har dessuten blitt et stort miljøproblem, fordi syste- met er laget slik at strømforbruket
til serverne som konkurrerer om å utvinne nye bitcoins øker i takt med bitcoin-kursen – uten at de kan lage flere transaksjoner per sekund.
Ifølge Sønstebø fungerer iota motsatt – det blir mer effektivt jo flere som bruker det, og det finnes
ingen begrensing på antall beta- linger per sekund.
– Ikke rasjonelt
Sønstebø hevder verdiene på myntene aldri har vært fokuset til teamet hans og mener lanserin- gen av stadig nye myntenheter
som prises høyt, ikke henger på greip.
– Det er galskap i mine øyne. Jeg klarer ikke rasjonelt å se hvor- dan bitcoin cash skal være verdt 30 milliarder dollar, sier han, om myntenheten som i august ble skapt som en avlegger av bitcoin.
Tradisjonelle analytikere har også problemer med å få slike myntenheter til å passe inn i nor- male kalkyler. Kyrre Aamdal i DNB mener økningen i bitcoinkursen har dratt med seg de andre og at spekulasjon drar kursen opp.
– Det blir fristende å satse på noen andre valutaer. Det virker som det er en boble, men den kan være langvarig, og det er ikke sik- kert dette er toppen, sier han.
Han peker på at det er snakk om ny teknologi, og at dette i noen til- feller har gitt stor oppside.
– Det er vanskelig å tenke seg at alle skal ha kraftig oppgang eller at alle forsvinner. Noen virker som svindel og andre som gode ideer og bruker dette til å få inn penger, sier han.

ABG Sundal Collier som institusjon har ingen posi- sjoner i bitcoin eller annen kryptovaluta. Vi har heller ingen analyse og hand- ler ikke i dette. Men som Knut Brundtland synes jeg dette er vel- dig interessant, sier sjefen for ABG
Sundal Collier.
Selv eier Brundtland ingen digi-
tale valutaer, men synes teknolo- gien som betalingsmiddel er spen- nende – spesielt bitcoin.
– Penger i seg selv er en veldig interessant ting som betalings- middel, og hvordan staten igjen- nom alle tider har forsøkt å ha monopol på pengeutstedelser. Det konseptuelle rundt at man finner opp et byttemiddel som er digitalt, er spennende. Det er egentlig bare et uttrykk for et skjell eller en gullmynt, sier han.
21 millioner mynter
Meglerhussjefen fikk første gang øynene opp for bitcoin for fem år siden. Han mener noe av det som er aller mest interessant ved bit- coin, er at det bare finnes et bestemt antall som kan utvinnes.
Bitcoin-systemet er laget slik at det aldri kan bli mer enn 21 millio- ner mynter. Siden den digitale valutaen så dagens lys i 2009, er over tre fjerdedeler av alle bitcoins allerede blitt utvunnet, men etter- som vanskelighetsgraden på algo- ritmene knyttet til utvinning av bitcoin øker, vil det ta lang tid før alle blir funnet. Man har mer eller mindre blitt enige om at den siste bitcoin vil bli utvunnet i år 2140.
– Alt annet jeg har hørt om, er
det et ubegrenset tilbud av. En kan alltids grave frem mer gull eller finne mer skjell, men bitcoin har det fantastiske ved seg at det er et begrenset tilbud. Det må være en av grunnene til at dette har dratt av gårde i pris, sier Brundtland.
Ikke bekymret
Han mener det er flere praktiske sider ved bitcoin og blokkjedetek- nologien som ligger bak valutaen. Blant annet at det er lett å betale direkte mellom dem som ønsker å bruke det, samtidig som at det er et globalt valutasystem. Han fryk- ter ikke at ABG Sundal Collier og de andre meglerhusene vil stå for fall av den grunn.
– Hvis man sier at finansinstitu- sjonene får et problem, må det hel- ler være betalingsformidlerne mer enn investeringsrådgiverne. Om våre fakturaer blir gjort opp med valuta eller bitcoin har ingenting å siforvårvirksomhet,sierhan.
Utelukker ingenting
Interessen for digitale valutaer og blokkjedeteknologi har eksplo- dert det siste året. Markedsver- dien på samlede kryptovalutaer i omløp har nå passert 378 milliar-
der dollar, tilsvarende 3100 milli- arder kroner.
Også hos Sparebank 1 Markets merker man at flere og flere er interesserte i både teknologien og i bitcoin som investeringsobjekt. Nylig holdt meglerhuset et blok- kjede- og kryptovalutaseminar for sine kunder som ble innledet av meglerhusets sjefstrateg Peter Hermanrud.
– Jeg forsto mye mer enn før, og så forstår jeg i mye større grad enn
før hvor mye man må forstå før man forstår det. Dette var kompli- sert, sier Hermanrud om kursingen han fikk i kryptovalutaer.
– Jeg klarer ikke å utelukke noe som helst. Alt fra at dette blir tide- nes boble eller at det faktisk blir noe som blir en del av en normal portefølje. Det er veldig mange som forstår at dette begynner å bli stort. Jeg synes man skal være for- siktig med å si at det er en boble uten å sette seg inn i det, og det å sette seg inn i det tar mye tid, sier han videre.
Nasjonal kryptovaluta
Selv om Sparebank 1 Markets ser at flere internasjonale investerings- banker har vurdert å starte handel med bitcoin, er det ikke noe meglerhuset holder på med i dag.
Hermanrud mener det ennå er
vanskelig å si om blokkjedetekno- logien vil sette bankene på side- linjen eller om det kan hjelpe dem.
– Foreløpig fungerer ikke bit- coin særlig godt som betalings- middel, men jeg synes ikke man kan se bort ifra at det kan komme en verden der man får det til å fun- gere. For eksempel, hvis jeg var venezuelaner ville jeg mye heller hatt pengene mine uavhengig av staten, sier Hermanrud.
I Venezuela, som er i dyp øko- nomisk krise og sliter med ekstremt høy inflasjon, har kryptovalutaer blitt redningen for
mange innbyggere som kan passe pengene sine uten innblanding fra sentralbanken. President Nicolás Maduro sa søndag at landet vil utstede en kryptovaluta kalt «petro» med forankring i olje og gass for å fremme pengepolitisk suverenitet, gjennomføre trans- aksjoner og overkomme den finansielle blokaden satt av USA, ifølge Reuters.
DN har også vært i kontakt med DNB Markets, og heller ikke der har man startet handel med bit- coin, men følger foreløpig med fra sidelinjen, ifølge kommunika- sjonsrådgiver Andreas Nyheim i DNB Markets.