Abstrakt
Dannelsen av evnen til emosjonsregulering er en viktig utviklingsmessig oppgave, som legger grunnlaget for god sosial- og emosjonell fungering (Cunningham, 2009). Sosialisering er viktig for hvordan barn lærer å regulere emosjoner, og Tripartit-modellen legger frem at barn lærer å regulere emosjoner via observasjon, emosjonelt klima i familien og emosjons-relaterte foreldrepraksiser (Morris et al., 2017). Oppgavens problemstilling ser på hvordan sosialisering via emosjonsveiledende- og emosjonsunnvikende foreldrepraksis, som skiller seg fra hverandre i hvordan de lærer barnet om emosjoner, påvirker barns evne til emosjonsregulering. Videre undersøkes det hvordan karakteristikker ved barn, alder/utviklingsnivå, kjønn og temperament modererer effekten av foreldrepraksiser for barns emosjonsregulering.
Studiene som blir gjennomgått indikerer på generell basis at emosjonsveiledende foreldre har en positiv påvirkning på barns reguleringsevne, det i kontrast til emosjonsunnvikende foreldre. Videre viser litteraturen at individuelle karakteristikker ved barnet påvirker effekten av praksisene, samt hvilke praksiser foreldrene bruker. Slik kunnskap er nyttig, da det kan tas i bruk innenfor forebygging og andre tiltak relatert til barns emosjonsregulering.